Vigra kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Øya Vigra er nok mest kjent i dag for flyplassen, men det har stått kirke på den siden middelalderen. Det gamle kirkestedet var på Kyrkjehaugen på Roald (gnr. 1), nord på øya. Det er fortsatt kirkegård på stedet — i bruk til 1945 — samt et gravkapell. Ifølge et sitat hos Riksantikvarens Jan Brendalsmo har kirken trolig ikke stått oppå selve haugen, men omtrent der skolehuset står i dag (halvveis til sjøkanten).

«Vigrene kirkio» er omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432). Kirken ble truffet av lynet og ødelagt i 1756, og ifølge fellesrådet skal dette ha vært stedets andre kirke. Ny kirke ble oppført samme sted. Dette var en tømret korskirke som ble revet i 1896 etter at dagens kirke stod klar i 1894 på Blindheim (gnr. 4).

Dagens kirke
Vigra kirke ble tegnet av Gabriel Smith fra Ålesund og har en viss likhet med kirker tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Grunnstein ble nedlagt den 7. oktober 1892, og kirken ble vigslet den 24. januar 1894. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med rundt 400 sitteplasser. Kirken har tårn i sørvest omgitt av tilbygg, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av små sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og gallerier strekker seg et stykke langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Vinduene i korets skråvegger har glassmalerier av Torvald Moseid fra 1980. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret (like ved siden av døren til prestesakristiet).

Altertavlen fra 1893 er nygotisk og viser Jesus som går på vannet. Bildet er malt av Jacob Bratland, og teksten under bildet lyder: «Gud er kjærlighet». Altertavlen fra gamlekirken er imidlertid tatt vare på og henger over døren til dåpssakristiet (på nordsiden av koret). Den ble laget av Jakob Sørensen Giskegaard (Tavle-Jakob) i 1758, og tablåene i midtfeltene viser nattverdens innstiftelse, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. Blant figurene ellers er Moses og Aron og evangelistene. Kongemonogrammet er for Frederik V. Tavle-Jakob laget også prekestol til gamlekirken; den er å finne på galleriet. Til høyre for koråpningen er et alter (som et sidealter i katolsk tid) med en gammel steinhelle som skal ha vært brukt som dørhelle ved kirken som brant på 1700-tallet. Den har en fordypning midt på lengdeaksen.

Kirken skal ha fått sitt første orgel (Olsen & Jørgensen) i 1910. Det ble i 1975 byttet ut med et orgel fra Paul Ott. Undersøkt litteretur sier intet om døpefont og kirkeklokke(r).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger for det meste sørøst for kirken, med nyere felt på østsiden og nordøstover. Like utenfor kirkens hovedinngang er en minnestein over ofre for andre verdenskrig. Sørvest for kirken står et servicebygg, og en parkeringsplass strekker seg nordvestover fra kirken.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden