Sykkylven kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Dagens kirke er ganske ny, men det har stått kirke på Aure i Sykkylven siden middelalderen.
Et brev fra 1325 forteller at Sykkylven er i Ørskog sogn («Sickilfi […] ligger i Œyraskogs kirkiu sokn»). «Aura kirkiu» er omtalt i 1416. Videre er kirken omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432) og i Reformatsen (1589). Sistnevnte forteller: «Sykieffuell ligger fra h:k: wdi suduest 2 wegsøe», og 100 bønder (dvs. 100 gårder) sies å sogne til kirken. Sykkylven var, som man kan ane av det ovenstående, en del av Ørskog prestegjeld (og kommune), og i 1589 hadde stedet felles prest med Stranda. Sykkylven var eget formannskapsdistrikt da disse ble innført i 1837, men prestegjeldet ble utskilt først i 1966.

Ifølge én kilde stod det på Aure en stavkirke som ble truffet av lynet og brant ned i 1606, mens andre kilder vil ha det til at dette skjedde i 1705. Gamlekirken ble uansett avløst av en tømret korskirke, og i 1710 er kirken beskrevet som nybygget, så 1606 er formodentlig en feildatering. Tømmerkirken gikk som kirker flest på auksjon i 1720-årene, og i 1879 ble den kjøpt av kommunen. Den ble revet høsten 1883 etter at en ny kirke var blitt vigslet om sommeren. Det ser ut til at den nye kirken ble oppført sør for den gamle. Kirken fra 1883 brant natt til 2. februar 1983, og dagens kirke er oppført sør for branntomten og utenfor den gamle kirkegården.

Kirken fra 1883
I 1883 var Sykkylven kirke altså anneks til Ørskog. Ny kirke ble tegnet av Johan Digre. Byggearbeidet startet tidlig i 1882 (et årstall som var å se på vindfløyen), og kirken ble vigslet den 10. juli 1883. Dette var en relativt stor langkirke i tre. Den hadde vesttårn flankert av trappehus, og utenfor disse var små tilbygg fra 1953. Koret var polygonalt avsluttet og flankert av små sakristier. Interiøret ble sterkt endret i 1930- og 1940-årene, og i 1968–69 fikk kirken et tilbygg i vest. Kirken ble vigslet på nytt den 17. august 1969. Etter dette rommet den visstnok nærmere tusen personer. Kirken skal først ha vært «overstrøget med Tjære», men på etterkrigsbilder fremstår den som hvitmalt.

Kirken var fra først av enkelt utstyrt, men etter interiørendringene så koret slik ut. Glassmaleriene ble laget av glassmester O. Ellingsen etter utkast av kunstmaler Langseth (formodentlig John Langseth) i 1930. Leon Aurdal malte i 1936 bilder til koret med følgende motiver: Kongenes tilbedelse, Jesus som taler ved Genesaretsjøen, Jesus som vekker opp enkesønnen i Nain, og Kristi himmelfart. Som altertavle hadde kirken førtst et kors på mørkegrønn bakgrunn i forgyllet ramme. I 1930 ble imidlertid altertavlen fra fra 1766, som var overført fra gamlekirken, funnet frem og tatt i bruk etter å ha blitt gjort høyere med en ny nedre del. (Ifølge boken om kommunen og kirken var kunstneren Lars Kinsarvik, men han døde i 1925. Kan det ha vært sønnen Arne som stod bak?) Tavlen hadde bilder av korsfestelsen, nattverden og de fire evangelistene.

Døpefonten ble utført av Daniel Hagerup og Lars Tynes (1882–1964) i 1939 og ser ut til å være inspirert av Berninis Fontana del Tritone på Piazza Barberini i Roma. Samme par stod bak prekestolen (1942), som var i gammel stil, altså nærmest en slags pastisj. Blant annen utsmykking som omtales i boken om kommunen og kirken, er glassmalerier av Frøydis Haavardsholm fra 1939 og 1948, glassmosaikk av Torvald Moseid (utført av G.A. Larsen) fra 1972 og bemalte utskjæringer på galleribrystningen utført av Hagerup og Tynes i 1945.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Oskar Nordervald og vigslet 1. påskedag (15. april) 1990. Det er en arbeidskirke i betong med (ifølge Kirkesøk) 850 sitteplasser. Formen er sammensatt: En indre del med kvadratisk grunnflate og akser langs diagonalene er omgitt av andre arealer. En frittstående støpul står sørvest for kirken.

Interiør og inventar
Det vi vanligvis identifiserer som Koret, utgjør et podium i hjørnet av kirkerommet, og det er orgelgalleri over inngangen. I et annet hjørne er vinduer med glassmalerier i øyenhøyde og opp langs taket. Disse er laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1991. Nystedt Stoltenberg står også bak alterutsmykningen fra samme år.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet tegnet av arkitekten, og det finnes også en lesepult. Også døpefonten skal Nordervald stå bak. Orgelet er levert av Marcussen & Søn, og de to klokkene er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården ligger som nevnt nord for kirken. Den er utvidet flere ganger.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden