Stangvik kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Stangvik ble nok oppfattet som mer sentralt i en tid da ferdselen for en stor del gikk over fjorden, enn stedet blir i dag. Stangvik har hatt kirke siden middelalderen. Den var hovedkirke i et rikt prestegjeld, og dagens kirke sies å være Nordmøres største trekirke (skjønt Aure kirke skal ha 800 plasser, mot Stangviks opprinnelig 600). Stangvik var da også egen kommune før det meste av den ble slått sammen med Surnadal i 1965. (Området rundt Ålvundfjorden ble innlemmet i Sunndal kommune.)

Presten og sognet er omtalt i Aslak Bolts jordebok i 1432. Kirkestedet var som i dag på Stangvik indre (gnr. 117), og middelalderkirken var en stavkirke. Den ble i 1771 beskrevet som korsformet og med svalganger rundt hele og takrytter over krysset. Det antas at den hadde våpenhus i vest og sakristi i øst, og veggene var panelt utvendig. Samtlige korsarmer skal ha vært treskipet med tønnehvelv over midtksipene, og det var krysshvelv under takrytteren. Ifølge en nedtegning i en gammel messebok var kirken oppført i 1407, og ifølge Lorentz Dietrichson var stavene kantete, ikke helt runde. Denne kirken brant ned sammen med prestegårdsbygningene etter lynnedslag den 27. november 1783, og prostens tjenestepike brant inne ved den anledning. To malerier skal ha blitt reddet ut av den brennende kirken.

Det antas at byggingen av ny kirke begynte sommeren 1784, og byggmester var Fredrik Bertelson Eikrem. Dette var en laftet korskirke som ble ble vigslet den 21. januar 1785. Bilder tyder på at kirken hadde våpenhus (eller bislag) på et par av korsarmene, og den hadde sentraltårn (trolig takrytter) og utvendig stående panel. Nye prestegårdsbygninger ble for øvrig oppført litt lenger unna kirken. Innvendig hadde kirken gallerier rundt i korsarmene. Altertavlen og prekestolen ble snekret da kirken var ny, og er i bruk i dagens kirke.

Dagens kirkebygg
Dagens Stangvik kirke ble tegnet av Karl Norum, og byggmester var Lars O. Mogstad. Endel materialer fra korskirken ble gjenbrukt, visstnok særlig i tårnet. Det ser ut til at kirken kom under tak i løpet av 1896, og så ble innredningen ordnet i løpet av vinteren og våren, før kirken ble vigslet den 2. juli 1897.

Vi har å gjøre med en langkirke i tre som ifølge jubileumsboken opprinnelig hadde 650 sitteplasser. I dag opererer fellesrådet med 530. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-nordvest), og koret er rett avsluttet og omgitt av lavere utbygg. For øvrig har skipet et par tverrarker på hver side av lengeaksen. Kirken ble restaurert innvendig i 1932 og gamle inventargjenstander tatt i bruk. I 1996 ble inngangspartiet endret for å tilrettelegge for rullestolbrukere, og i 1998 ble tårnet reparert og div. annet vedlikehold utført.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og skipet deles i tre av søylerader. Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den største i midten. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Altertavlen og prekestolen er altså tatt vare på fra gamlekirken, men ble tatt i bruk først i 1932. Før det hadde kirken en enkel tavle med kors og en ny prekestol, men disse ble kassert i 1932. Altertavlen og prekestolen er trolig skåret i 1780-årene, men neppe i 1780, slik kirkeleksikonet hevder. Tavlen ble malt av Lars Halvorsen Drejer og bærer årstallet 1807, som altså viser til malerarbeidet. Den barokke tavlen har reliefftablåer av korsfestelsen og oppstandelsen, og øverst er et naivistisk himmelfartsmaleri av Drejer som har vært betegnet som komisk. Til venstre for korsfestelsestablået er en utskåret figur som forestiller Moses, og til høyre en figur som har vært tolket som Kristus eller David. I etasjen over er to kvinnefigurer: en med vekt (Justitia) og en med blomster.

Prekestolen står i venstre bue og har oppgang fra koret. Opphavsmannen er tilsynelatende ukjent, men stolen ble restaurert i 1932 og 1969. Den har påmalte evangelistbilder samt englerelieffer. Under himlingen er en helligåndsdue. Det er også en viss uklarhet med hensyn til døpefontens opphav, men ifølge jubileumsboken stammer den trolig fra korskirken.

Kirken fikk et Olsen & Jørgensen-orgel i 1910. Dette ble i 1980 byttet ut med et orgel (20/II+P) fra Bruno Christensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ned mot sjøen og er omgitt av kirkegården på tre kanter. Prestegården er øst for kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden