Sira kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Det har vært kirke i Eresfjord siden middelalderen. «Sirin kirkiu» er omtalt i 1426, og kirkestedet er ved Husby (gnr. 33 = gnr. 91). Kirken var opprinnelig en enskipet stavkirke, og den ble utvidet til korskirke med tømrede korsarmer i 1646–48. I 1649–51 fikk den ny altertavle, og i 1655 fikk den ny liggende kledning utvendig. Korsarmene ble tjærebredd i 1658. Likevel skal kirken ha vært i dårlig stand, og i 1661 ble den tatt ned og bygget opp igjen i forbedret stand. Også senere forfalt stavkirken, og i 1708 falt korveggen sammen.

Ny kirke — en tømret korskirke — ble oppført ca. 1709–10 (skjønt det hersker en viss usikkerhet med hensyn til tidspunktet). Byggmester var Erik Jakobsen Holten. Ved den anledning ble inventar som altertavle og prekestol fra gamlekirken satt i stand og tatt i bruk i den nye kirken. Ved en visitas i 1862 ble det konstatert at kirken var forfallen og dessuten for listen, og i 1868 ble den revet. Året etter stod dagens kirke klar.

Det er tatt vare på noe av inventaret fra gamlekirkene. I kapellet på Romsdalsmuseet finner vi således toppstykket og en ranke fra en altertavle laget av Jørgen Snekker (eller Jørgen Snedicher) ca. 1650 samt et krusifiksbilde malt av Hans Teilgaard i 1734. Dessuten er det tatt vare på enkelte stoldører der gårdsnavnene er blitt erstattet med numre.

Dagens kirkebygg
Dagens Sira kirke ble oppført under ledelse av byggmester Ole Finset, senere avløst av Ole Raanaa og Søren Jordfald. Undertegnede har ikke registrert at noen bestemt arkitekt har vært knyttet til denne kirken, men synes at den utvendig ligner påfallende på Christian H. Grosch’ åttekantkirker. Snekkermester Ole Meland stod for mye av innredningsarbeidet. Kirken ble vigslet den 29. september 1869.

Sira kirke er altså en åttekantet kirke, og den er laftet. Den har ifølge Kirkesøk 307 sitteplasser (for øvrig det samme antallet som er oppgitt i kirkeleksikonet). Foruten selve åttekantdelen er det tilbygg mot nord og sør med hhv. våpenhus og kor, og sør for koret er et lite sakristitilbygg.

Interiør og inventar
Det er gallerier i den nordlige halvdelen av åttekantdelen, med orgel helt i nord. Koret er altså i en egen del i sør utenfor ååtekanten, og det åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Søyler gjør korråpningen tredelt, og det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen samt gitter oppunder taket. Søyler midt i kirkerommet holder takkonstruksjonen (med takrytteren) oppe.

Det stod et trekors på alteret inntil kirken fikk altertavle i 1937. Underlig nok synes detaljene omrking den å være litt uklare, men trearbeidet antas å være gjort av John H. Øverås. Maleren sies å være trønder, og arbeidet er signert N. Abel. Bildet viser Jesus som går på vannet, og følgende tekst er malt på bildet: «Det er eg; ver ikkje redde!» (Joh 6, 20)

Prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten er begge åttekantet — og fonten dessuten kalkformet, uten at noen av dem er omtalt i jubileumsboken eller kirkeleksikonet. De to klokkene skal være støpt av Christian Christiansen i 1877.

Ifølge jubileumsboken fra 1994 brukes fortsatt et Brødrene Torkildsen–orgel fra 1914. Det fikk elektrisk motor, som det står, montert av Vestre orgelfabrikk i 1961. Orgelet begynte å skrante i 1979, men ble satt i stand i midten av 1980-årene.

Kirkegård
Kirken står helt nord på kirkegården, og det er parkering på vestsiden. Øst for kirken står et bårehus fra 1979 samt et lite hus som kan tenkes å være til redskaper.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden