Bakgrunn, tidligere kirker
Sandøy har tradisjonelt sognet til Aukra prestegjeld, og det ser ut til at det har stått kirke på Sandøya siden middelalderen. «Sandøe [kircke]» er omtalt i Reformatsen i 1589. I 1625 stod kapellene på Ona og Harøy ifølge stiftsskriveren til nedfalls uten at kirken på Sandøy er nevnt. Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren mener det kan bety at kirken var så forfallen at det ikke ble holdt preken der. Det samme skal ha vært tilfellet i 1664. I 1708 ble kapellet på Ona tatt ned og gjenoppført på Sandøy. Da hadde Ona vært praktisk talt folketomt siden en stormflod i 1670. Dette og det tidligere kapellet stod på Nestebakken. Kapellene på Sandøya og Harøya forfalne i 1786, og i 1812 fikk Sandøy nytt kirkebygg, mens Harøy inntil videre ble nedlagt som kirkested.
Dagens kirkebygg
Sandøy kirke er en laftet åttekantkirke som ifølge Kirkesøk har 250 sitteplasser. Den ble vigslet den 20. september 1812. I tillegg til åttekantdelen har kirken våpenhus i vest samt kor i øst med sakristi i forlengelsen. Orienteringen av omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst. Kirken ble omfattende pusset opp til hundreårsjubileet med bl.a. malerarbeid av Lars Kinsarvik. Interiøret fikk sitt nåværende utseende ved den anledning.
Interiør og inventar
Det er gallerier med orgel helt i vest og et stykke langs de andre veggene, særlig å nordsiden. Koret er altså i et påbygg i øst utenfor åttekantdelen
Altertavlen skal være laget av Tavle-Jacob (Jacob Sørensen Giskegaard) i 1818. Tavlen har reliefftablåer i midten omgitt av utskårne figurer i en ganske naivistisk stil. Tablåene viser nattverden og himmelfarten, og blant figurene gjenkjenner vi blant andre Moses og Peter. Evangelistene holder hver sin bok med navnet påskrevet. Den norske løve i riksvåpenet øverst er fra dansketiden.
Prekestolen og døpefonten er begge fra 1750 og overført fra gamlekirken. Prekestolen var riktignok byttet ut med en nyere stol, men kom på plass igjen til jubileet i 1912.
Orgelet er ifølge Norsk orgelregister bygget av Vestre orgelfabrikk i 1962.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger på nordsiden av fylkesvei 6036 og strekker seg fra nordvest til sørøst. Kirken står på den sørøstre delen av kirkegården, og det står et servicebygg i det nordre hjørnet. Det er parkeringsplass på sørsiden og vestsiden av kirkegården. Sørøst for kirken er en minnebauta med navnene til personer som har omkommet på havet. Den ble avduket i 1973.
Kilder og videre lesning:
- Edvard Os: Sandøy i Romsdal 1: Bygdesamfunnet, særlig s. 273–292 og 667
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 315
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om dagens kirkested
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det gamle kirkestedet
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 100–101
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal