Bakgrunn
Rødven stavkirke ligger idyllisk og avsides til på vestsiden av Rødvenfjorden. Den er lett gjenkjennelig som en av to gjenværende stavkirker som har skorder til å støtte opp konstruksjonen. «Reuen kyrke» er omtalt i 1547. Den lå da i Veøy prestegjeld og hadde samme prest som Veøy og Bolsøy.
Kirkens datering er usikker, og kirken ser ut til å ha bygningsdeler med forskjellig alder. Kanskje har det stått flere kirker på stedet. Det er ganske vanlig å datere selve kirkebygget til henimot 1300, mens sørportalen antas å være fra 1100-tallet (skjønt anslagene har variert). Veggplanker har også ulik utforming.
Kirkebygg
Rødven stavkirke fremstår som en enskipet langkirke med rektangulært skip, rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest. På nordsiden av koret er et sakristi som står vinkelrett på kirkens lengdeakse, og midt på skipets møne er en takrytter. Koret er i stavverk, men fra rundt 1600, da det erstattet et eldre kor. Også sakristi (1651), våpenhus (1712) og takrytter (1712) er sekundære tilføyelser. Taket var i sin tid råttent og blåste visstnok på fjorden i 1689. Dagens tak er altså nyere, og takpannene sies å være fra etter 1781.
Skipet har fire hjørnestaver og ett par mellomstaver i langveggene. Det måler ca. 9 meter ganger 6,4 meter. Koret har samme bredde som skipet og er ca. 4,5 meter langt. Spor i ytterveggene tas som tegn på at kirken kan ha hatt svalganger før den ble bordkledd. Skordenes alder er ikke kjent, men det kan tenkes at de kom opp etter at svalgangene ble fjernet. Kirken har ifølge Kirkesøk 100 sitteplasser.
Interiør og inventar
Man skal være nokså oppmerksom for å legge merke til stavene i hjørnene og langveggene, men de er altså der. (Utenfra er de skjult.) Takhimlingen er nokså lav, og det gir kirkerommet et intimt preg. Kirkerommet er preget av 1600- og 1700-tallet. Det gjelder både dekor som f.eks. tak- og veggmaling og inventar. Det er markert korskille med gitter i øst, og i vest er det galleri.
Eldste bevarte inventargjenstand er et legemsstort gotisk krusifiks ved korskillet. Dette er fra 1200-tallet. Benkene ser ut til å være fra forskjellige perioder på 1600-tallet. Det finnes benkevanger som bærer Kristian IVs monogram og årstallet 1641 og andre med Kristian Vs monogram og år 1673. Altertavlen og prekestolen skal begge være skåret av Hans Knudsen i Molde i 1712.
Ny kirke
I 1901 ble sognestrukturen endret ved at Holm sogn ble opprettet. Det omfattet fastlandsdelen av gamle Veøy sogn samt Rødven. Rødven fikk ny kirke (opprinnelig titulert som kapell) i 1907, og året etter kom stavkirken over i Fortidsminneforeningens eie og ble reddet fra rivning. I dag inngår Rødven i Eid og Holm sogn.
Kirkegård og omgivelser
Det er fortsatt kirkegård rundt stavkirken. Den nye kirken står på nordsiden, på den andre siden av Stavkyrkjevegen.
Kilder og videre lesning:
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 328–336
- Kunsthistorie.com
- Fortidsminneforeningen
- Stavechurch.com (Fortidsminneforeningen)
- Tone M. Olstad og Fredrik Berg: Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. Rødven stavkirke (Riksantikvaren, 2017)
- Gunnar Bugge og Bernardino Mezzanotte: Stavkirker (Grøndahl Dreyer, 1994), s. 182–183
- Lokalhistoriewiki
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 80–81
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal