Bakgrunn, tidligere kirker
Skei og Surnadalsøra har hvert sitt Wikipedia-oppslag, men regnes av SSB som ett sammenhengende tettsted. Øye kirke står på Prestgarden (gnr. 61) nord for Surna, og det har etter alt å dømme vært kirke der siden middelalderen. «Øye kircke» er omtalt i Reformatsen i 1589. På andre halvdel av 1600-tallet hadde kirken korsform. Østre og vestre korsarm skal da ha vært stavverk, mens byggeteknikk for nordre og søndre korsarm er ukjent. Kirken hadde våpenhus i vest, men ingen takrytter.
Kirken ble avløst av en tømmerkirke i 1724, trolig på samme tuft. Den hadde grunnplan som en langstrakt åttekant, og hadde takrytter og skrifthus (sakristi). Allmuen kjøpte kirken fra de private eierne i 1855, og det ble innledningen til en lang diskusjon som endte med oppføring av ny kirke. Inventaret fra gamlekirken ble solgt på auksjon i 1880-årene. Altertavlen (av Peder Knutsen Kjørsvik) og døpefonten havnet på Kristiansund museum og gikk tapt under krigen.
Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og ansvarlig for oppføringen var Hans Larsson Øye og Ole Scheistrøen. Kirken ble vigslet den 30. juni 1871.
Øye kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og har i den østre forlengelsen et sakristi som også er polygonalt avsluttet. Inngangen i tårnfoten er fra sør istedenfor vest. Dette var et lokalt ønske om endring fra arkitektens forslag, visstnok fordi vestavinden på stedet er spesielt kraftig. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 300. Kirken fikk elektrisk lys i 1934 og ble restaurert i 1936. Da ble den malt innvendig av Olav Sæter.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot koret i sin fulle bredde, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens høyrekant (sør).
Undersøkt litteratur sier ingenting om hvem som har malt bildet i altertavlen, men det er en slags naivistisk kopi av Adolpth Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. I Øyes tilfelle ser det faktisk ut som Jesus går på vannet (Jordanelven). Teksten under bildet lyder: «Dette er min Søn den elskelige i hvem jeg har Velbehag» (jf. Mark 1, 11).
Døpefonten er sekskantet og kalkformet. De to kirkeklokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt i 1871 ved O. Jakobsons Maskinverksted.
Kirken fikk orgel først i 1947. Dagens orgel (16/II+P) er bygget av Marcussen & Søn i 1988.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet da kirken var ny, og har trolig blitt utivdet også etter den tid. Kirken står nær kirkegårdens sørvestre hjørne. Prestegården er øst for kirkegården.
Kilder og videre lesning:
- Hans Hyldbakk: Bygdesoge for Surnadal 2 (Surnadal kommune, 1957), s. 134–136
- Hans Hyldbakk: Bygdesoge for Surnadal 1 (Surnadal kommune, 1957), s. 122–129
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 279
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Rindal og Surnadal kirkelige fellesråd
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 135–136
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal
- Øye og Ranes sogn