Bakgrunn, tidligere kirker
Ørskog som kirkested går tilbake til middelalderen. Kanskje hadde stedet kirke på 1100-tallet, men eldste skriftlige dokumentasjon er fra rundt 1280, og av et dokument fra 1325 fremgår det at det er en stavkirke, og den var viet til Laurentius (også kjent som Lavrans eller Lars). Frem til 1673 omfattet prestegjeldet hele østre Sunnmøre, og Ørskog kirke (i det tidligere kommunesenteret Sjøholt) var prostikirke i Austre Sunnmøre prosti inntil prostiet i 2020 ble innlemmet i Nordre Sunnmøre prosti. Ørskog inngikk tidligere i et interkommunalt kirkelig fellesråd, Storfjorden, men fra 2020 ble Ørskog kommune innlemmet i Ålesund, og kirkelig organisering gjenspeiler dette.
En ny kirke i stavverk skal ha blitt oppført ca. 1643. En åttekantet tømret kirke fra 1807 ble relativt raskt ansett å være for liten. Den ble solgt, tatt ned og flyttet til Leikong på Gurskøya i 1872 før dagens kirke ble oppført.
Dagens kirkebygg
Ørskog kirke er tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Det er en nygotisk langkirke i tre som ble innviet den 6. november 1873. Den har ifølge Kirkesøk rundt 600 sitteplasser. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Et par dører tyder på at der er kjeller under koret, muligens med bårerom, uten av dette fremgår av undersøkt litteratur.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og gallerier strekker seg langs mye av langveggene. Koråpningen og interiøret ellers er typisk nygotisk, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv.
Korvinduene har glassmalerier laget av Jørgen Skaare i 1952. Det finnes ingen altertavle, men på alteret står en stor kristusfigur som kan minne litt om Bertel Thorvaldsens populære kristusfigur fra Vor Frue kirke i København. Prekestolen er på alder med kirken og står i korbuens venstrekant. Også døpefonten er på alder med kirken, men dåpsfatet er eldre. I korbuen henger et krusifiks som antas å være overført fra tidligere kirker, og det finnes også et barokt epitafium fra 1678. Et maleri av familien Ibe Hansen Rafnsberg er fra 1713.
Ifølge orgelregisteret ble et Filtvedt-orgel fra 1892 byttet ut med et Vestre-orgel i 1947, og dagens orgel har 21 stemmer og ble bygget av I. Starup & Søn i 1985. Kirkeleksikonet omtaler tre kirkeklokker, den ene fra 1624, de andre to støpt av Olsen Nauen i 1947.
Når det gjelder inventaret fra de tidligere kirkene, er altertavlen fra ca. 1640 overført til Universitetsmuseet i Bergen, mens det finnes en kopi (laget av Arne Kinsarvik) i kirken på Leikong. Prekestolen fra 1642 fulgte med over til Leikong. En døpefont fra 1662 er å finne i kirkekunstsamlingen på Norsk folkemuseum på Bygdøy. På museet i Bergen er ellers en inngangsdør fra 1642 og tilsynelatende også en prosesjonsstav fra 1400-tallet.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger nordvest for kirkegården, og det er parkeringsplass øst for kirken. Øst for kirkegården står en driftsbygning (formodentlig), og helt i vestkant av kirkegården står noe som må antas å være en redskapsbod. Prestegardsvegen går østover fra kirken, og Ørskog prestegård er 3–400 meter unna. Den er fredet.
Kilder og videre lesning:
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 298
- Gerhard Kjølås: «Kyrkje og misjon — kyrkjebygda», i Ørskog gjennom tidene 1: Ålmenn-soga (Sjøholt, 1964), s. 224–288
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal (Riksantikvaren, 2016), s. 42–43
- Middelalder på Sunnøre
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal