Bakgrunn, tidligere kirke
Øre i Gjemnes var tidligere egen kommune og har hatt kirke siden middelalderen. «Kirkiunni a Oeyrum» er omtalt ca. 1303. Kirkestedet var det samme som i dag. Kirken ble i 1646 omtalt som en langkirke i stavverk med utvendig bordkledning. Den fikk takrytter omtrent midt på omkring 1650, i 1668 ble det oppført et skrifthus (sakristi), og i 1669 fikk kirken et tømret tverrskip mot nord. Kirken hadde fire skorder, og koret hadde sørportal og skipet sørportal og vestportal. Utenfor skipets sørportal var et våpenhus. «Oure cappell» ble i Reformatsen (1589) omtalt som underordnet Tingvoll kirke. I 1893 ble Øre eget prestegjeld. Før det ble gamlekirken revet i 1863 eller 1864 og avløst av dagens kirke.
Kirkebygg
Øre kirke ble tegnet av Gustav Olsen og vigslet i 1865. Den er laftet, men er det en langkirke eller korskirke? I det ytre er det en korskirke, men møbleringen ser ut til å være som for en langkirke, altså med alle benker i samme retning. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og har et lite sakristi (rett avsluttet) i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 330, men ifølge Gjemnes kommune dreier det seg om 600.
Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier i vest og et godt stykke langs langveggene. Koret er relativt dypt etter etterreformatorisk standard, og koråpningen er rundbuet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen er i koråpningens høyrekant (sør) og har oppgang fra koret.
Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet laget av Marie Hauge i 1906 og har et getsemanebilde. Samme verk har ingen informasjon om døpefonten, men klokkene skal være støpt i 1759 (Steen & Borchardsen) og 1865 (Nidelvens verk; menes Fabrikken ved Nidelven?) Det skal også finnes et krusifiks fra 1660 i middelalderstil.
Ifølge Norsk orgelregister fikk kirken i 1919 et Brødrene Torkildsen-orgel, og dette ble ca. 1977 byttet ut med et Jørgensen-orgel (14/II+P).
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på øestre del av kirkegården, som strekker seg ned til sjøen. Prestegården er sørvest for kirken, på den andre siden av fylkesvei 666.
Kilder og videre lesning:
- Wikipedia
- Lokalhistoriewiki
- Alf Henry Rasmussen:Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 276
- Gjemnes kommune: Kyrkja i Gjemnes
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal (Riksantikvaren, 2016), s. 118–119
- Arkiverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal