Bakgrunn, tidligere kirker
Øksendal har hatt kirke siden middelalderen, og stedet var egen kommune fra 1854 til 1960. Middelalderkirkestedet er rett vest for bygningene på Husby (gnr. 2 = gnr. 64), et par–tre hundre meter sørvest for dagens kirkested. Den gamle kirkegården holdes fortsatt i hevd, og det står fremdeles en rekke gravminner langs kirkegårdsmurene.
«Husabear kirkiu j Vsmuðal» er omtalt i 1309. En besiktigelsesrapport fra 1661 beskriver en liten korskirke der tre av korsarmene er i stavverk og den østre med koret er tømret. Koret og takrytteren var da relativt nybygget, og kirken har skorder. Noen år senere ble svalene revet, og i 1711 ble kirken beskrevet som brøstfeldig.
Året etter stod en ny kirke klar samme sted. Det var en tømret korskirke med takrytter samt våpenhus og sakristi. Noen gamle materialer skal ha blitt gjenbrukt i denne. Kirken var dårlig vedlikeholdt utover 1800-tallet, og den ble revet i 1893. Da hadde nybygging allerede vært diskutert i flere år.
Dagens kirkebygg
Dagens Øksendal kirke ble tegnet av Adolf Schirmer og oppført av byggmester Ole Eriksen Schei. Kirken ligner svært mye på Hopen kirke, som er tegnet av samme arkitekt, og det fortelles i jubileumsboken at byggmesteren reiste og så på den et par ganger i løpet av byggeperioden. Kirken ble vigslet den 13. juli 1894. Vi har å gjøre med en langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk og kirkeleksikonet) 260 sitteplasser. Orienteringen er nesten fra nord til sør, med tårn i førstnevnte retning. Koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Stilen er sveitser. Kirken skulle egentlig pusses opp til jubileet i 1944, men på grunn av krigen ble dette utsatt til 1947. Ved den anledning ble nye interiørfarger valgt. I 1972 var det ny oppussing (etter planer av Asbjørn Stein), og da ble barokkinventaret fra gamlekirken tatt i bruk.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen.
Noe av inventaret fra tidligere kirker ble tatt vare på og er etterhvert tatt i bruk i dagens kirke. Det gjelder den barokke altertavlen fra 1783 og prekestolen fra 1780. Videre gjelder det blant annet en kirkestol fra 1713 og en tidligere altertavle fra 1682. (Alle disse årstallene er hentet fra kirkeleksikonet.) Ganske påfallende er at det er satt inn en korbjelke under korbuen med kongemonogrammet (for Frederik IV og med årstallet 1713) fra gamlekirken omgitt av en rekke figurer som ser ut til å holde bøker. Dreier det seg om evangelister fra en prekestol?
I begynnelsen hadde imidlertid kirken en nygotisk altertavle (avbildet i jubileumsboken) med et bilde malt av Conrad Valeur samt en ny prekestol. Den barokke altertavlen ble altså tatt i bruk i 1972. Den er ifølge Roar Hauglid antagelig skåret av Simon Volden (skjønt dateringen skurrer litt) og har så fått akantusvinger skåret av Fredrik Jensen Faleløkken. Tavlen har i alle fall et malt nattverdsbilde i det største midtfeltet og en utskåret figur av den oppstandne Kristus over dette. Disse er omgitt av en rekke utskårne figurer. Den barokke prekestolen har relieffer av evangelistene. Den eldre altertavlen, som befinner seg på sørveggen til høyre for koråpningen, har blant annet et korsfestelsesbilde og et nattverdsbilde.
Om døpefonten er undersøkt litteratur stum, bortsett fra at kirkeleksikonet konstaterer at den er av tre. Ifølge samme kilde er de to klokkene støpt i 1857 og 1894. Olsen Nauen Klokkestøperi (som på den tiden het O. Olsen & Søn) krediteres, uten at det fremgår klart hvorvidt det gjelder begge klokkene eller bare den nyeste.
Fra begynelsen av hadde kirken et harmonium som var i bruk helt til 1954. Da ble et Vestre-orgel tatt i bruk. Allerede i 1976 var det imidlertid problemer med dette orgelet, og i 1987 ble det byttet ut med et orgel (12/II+P) fra Bruno Christensen. Dette er så vidt vites fortsatt i bruk.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt vest på kirkegården, der første begravelse skjedde så sent som i 1930. I mellomtiden ble den gamle kirkegården brukt, og den ble også utvidet i denne perioden. Siste begravelse der var i 1947, men den holdes fortsatt i hevd. Sommerne 1958 og 1959 ble det ryddet opp på de to halvdelene av gammelkirkegården, med pløying, harving og planering. Ny kirkegårdsport ble satt opp i 1962. Det ble innredet bårehus (eller bårerom) under sakristiet i 1960. Ifølge jubileumsboken ble dette erklært ulovlig å bruke i 1987, og det virker ikke som noen løsning var funnet ved publiseringen i 1994. Øst for parkeringsplassen sør for kirken står et lite hus, uten at undertegnede vet hva det brukes til.
Kilder og videre lesning:
- Øksendal kyrkje 100 år (Øksendal sogneråd, 1994)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 277
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal (Riksantikvaren, 2016), s. 129–130
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Sunndal kommune: Kirkene i Sunndal
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker (Cammermeyer, 1892), s. 434
- Roar Hauglid: Akantus: Mestrene i Norsk treskurd 2.2 (Mittet, 1950), særlig s. 306