Bakgrunn
Man kan forsåvidt undres over at domkirken i det såkalte Møre bispedømme ligger i Romsdal og ikke på Møre. Det sies at det var et kompromiss: Sunnmøringene gikk med på at domkirken ble lagt til Molde istedenfor Ålesund hvis navnet Romsdal ble utelatt fra navnet på bispedømmet, som omfatter Møre og Romsdal fylke. Dette vårt yngste bispedømme ble opprettet i 1983 ved at Sunnmøre ble overført fra Bjørgvin bispedømme og Nordmøre og Romsdal fra Nidaros. Kirkebygget er litt eldre enn bispedømmet, vigslet i 1957, og i rundt 26 år var det “bare” Molde kirke. Og ikke den første sådanne. Dagens kirke står på det som tidligere var kirkegårdsgrunn, og de tidligere kirkene stod litt lenger nord.
De tidligere kirkene
Molde fikk sin første kirke i 1662 i form av en laftet korskirke. I 1841–42 ble kirken tatt ned og gjenoppført (eller en ny ble oppført) i vesentlig samme stil, men dette varte ikke lenge: Den 17. mai 1885 ble en saluttkanon avfyrt fra høyden over kirken, og kirketårnet ble truffet og tok fyr. I 1887 stod en ny kirke klar, tegnet av Henrik Nissen. Dette var en nygotisk langkirke med et markant tårnparti. Kirken ble ikke gammel: I maidagene 1940 ble Molde bombet grundig, og 2/3 gikk med i brann, deriblant kirken og det meste av sentrum. Planlegging av ny kirke tok til nærmest umiddelbart, men det var ikke stort man kunne gjøre under krigen. Finn Bryn vant en arkitektkonkurranse i 1945 med et prosjekt kalt «Kontemplasjon». Det skulle ta noen år før det ble realisert.
Domkirken
Grunnstein ble nedlagt i 1953, og domkirken ble vigslet i 1957. Det er en toskipet langkirke med 900 sitteplasser — altså av domkirkestørrelse, selv om den ble det først et kvart århundre senere. Det påpekes gjerne at kirken er overraskende tradisjonell i formspråket for en ellers funksjonalistisk arkitekt. I alle fall er det nikk til nygotikken og andre historiske stilarter, selv om ingen som ser kirken, tror det er ren nygotikk han eller hun står overfor. Kirketomten er ganske liten — egentlig for liten til det monumentale bygget, som står der inneklemt mellom trafikk og andre bygninger på søndre del av den gamle kirketomten, der det tidligere var gravplass. Sideskipet går parallelt med hovedskipet på nordsiden. Kirken har apsidal avslutning i øst (egentlig ganske stavkirkeaktig), og utenfor vestinngangen og til side for byggets lengdeakse står en støpul (eller kampanile, om man vil). Langs veien nord for østenden er et kapell, og dette er forbundet med resten av domkirken via et lavt mellombygg.
Interiør og inventar
Takhvelvingen er spissbuet i hele byggets lengderetning. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen og det apseformede koret i øst er hevet noen trinn over skipets gulv. Kirken har glassmalerier av Oddmund Kristiansen i nordveggen, og over inngangen, bak orgelet, er et rosevindu (en betlehemsstjerne, om man vil) formgitt av arkitekten.
Den korsformede altertavlen er laget av Stinius Fredriksen. Den har en stor kristusfigur (som et bysantinsk krusifiks) i hovedfeltet med et gudsøye over og sidefelt med evangelistsymboler. Ellers var gamlekirken kjent for Axel Enders altertavle, som ble reddet ut av den brennende kirken og henger på sideskipets fondvegg. Den viser kvinnene ved graven og representerer en lett bearbeidet versjon av samme motiv i Kampen kirkes altertavle. Moldeversjonen er mye kopiert som postkortmotiv samt i enkelte andre altertavler.
Prekestolen (av John Skjevik) står i venstrekant av koråpningen. Døpefonten har en bronsekum med sølvfat. Kirken hadde opprinnelig et Vestre-orgel fra 1957, men fikk i 1999 et 50 stemmers Rieger-orgel. Ifølge Norsk orgelregister skal det også finnes et fire stemmers Walcker-kororgel fra ca. 1968. De tre kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen.
Kirkegård og omgivelser
Domkirken står som nevnt litt inneklemt på en ganske liten tomt, men rager tross alt over nabobyggene. Det er ikke kirkegård rett ved domkirken, men deler av den gamle kirkegården ligger et par hundre meter nordvest for domkirken, på oversiden av Parkvegen, og er fortsatt i bruk. Ellers er byens hovedgravplass noe lenger øst, opp skråningen fra småbåthavnen. Ved domkirken er det et krigsminnesmerke og ved ingnangspartiet dessuten et minnesmerke over omkomne på havet under krigen.
Kilder og videre lesning:
- Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 108–113
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 310
- Kirkesøk
- Sverre Berg: Moldes tre eldste kirker — og litt til (Romsdals fellesbank, 1992)
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 64–65
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal
