Bakgrunn
«Hustadtz kircke» er omtalt i 1589. Gården var muligens krongods i middelalderen. Det skal finnes en omtale av en stavkirke i 1539, og i 1646 skal det ha eksistert både en stavkirke og en tømret korskirke. Sistnevnte ble truffet av lynet og brant i 1718, og først i 1738 ble den erstattet med en ny tømret korskirke. Denne var for liten i 1870-årene, og den ble tatt ned og materialene solgt på auksjon i 1876, etter at dagens kirke stod klar.
Kirkebygg
Dagens Hustad kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, oppført av byggmester Jacob Digre og vigslet i 1875. Det er en langkirke med ca. 350 sitteplasser. Kirken er for det meste laftet, men tårnet i sørvest er i bindingsverk. Koret er rett avsluttet og har sakristi i den nordøstre forlengelsen.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er tredelt og har en litt uvanlig utforming. Korgulvet er hevet et par (?) trinn over skipets gulv.
Inventaret er av varierende alder, idet noen av gamlekirkens inventargjenstander ble sendt på museum og erstattet med nye da kirken var ny. Altertavlen ble skåret av Peder Knutsen Kjørsvik i 1723. Korsfestelsesbildet i storfeltet ble imidlertid malt av Peter Th. Holst til vigslingen av kirken. (Kirkeleksikonet opplyser feilaktig at altertavlen er å finne på Maihaugen.) Prekestolen er på alder med kirken og har oppgang fra koret gjennom høyre del av koråpningen. Prekestolen fra gamlekirken (også skåret av Kjørsvik) har funnet veien via Nordiska museet til Garmo stavkirke på Maihaugen. Også døpefonten er ifølge fellesrådet skåret av Kjørsvik i 1723. Kirkeleksikonet omtaler en døpefont i marmor fra 1974. Kanskje er det den som skimtes på dette bildet.
Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra 1932, uten at det gjøres rede for detaljer. Fellesrådet omtaler en kirkeklokke fra 1738.
Enkelte gjenstander fra tidligere kirke er å finne på Romsdalsmuseet. Dette gjelder prekestolhimlingen, lysestaker og en atnependium. En gravstein fra 1100-tallet med runeinskripsjoner er å finne i Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Kirkegård
Kirken står nær kirkegårdens sørvestre hjørne. Utenfor kirken står et krigsminnesmerke samt flere andre minnesmerker som dette over omkomne fiskere.
Kilder og videre lesning:
- Hustadvika kirkelige fellesråd
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 317
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 110–111
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal