Hov kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Hov kirke på Sunndalsøra har vært Sunndals hovedkirke siden tidlig på 1700-tallet, men fra gammelt av var kirken på Løykja hovedkirke. Den ble imidlertid sterkt skadet av et snøskred, og kirkestedet ble nedlagt. Hov sogn er ifølge jubileumsboken omtalt i et dokument fra 1380. Aslak Bolts jordebok (1432) omtaler «Hofs kirkiu», og av Reformatsen (1589) fremgår det at «Hoffs kircke» er anneks til nevnte Løken. På generelt grunnlag antas det at kirken var en stavkike, uten at dette synes bekreftet av konkrete skildringer. Denne kirken brant ned den 6. mai 1647.

Oppføring av ny kirke begynte året etter, og kirken stod trolig klar i 1649 eller 1650. Denne er i en besiktigelse fra 1661 beskrevet som «en Korskirke af Tømmer, ny og velholden, uden Taarn, Spir og Klokkehus, uden Svaler, mens ellers Bordtækning paa den tredje Part af Kirken». Denne kirken ble dårlig vedlikeholdt og ble ved en befaring i 1712 sagt å være «gansche brøstfældig og forraadnet». Kirken falt sammen under en storm høsten 1725.

Det fortelles i jubileumsboken at allmuen ante hvor det bar, og hadde samlet på materialer til ny kirke. Denne stod klar og ble vigslet allerede høsten 1726. Laftearbeidet ved den anledning ble ledet av sogneprestens sønn, Nils Myhre, og kirken var i likhet med forgjengeren en laftet korskirke. Denne fikk særdeles kort levetid, ettersom den ble truffet av et snøras allerede den 19. mars 1727. Kirken ble imidlertid tatt i bruk igjen i første omgang etter at skorder var satt opp mot veggene, men etter et par besiktigelser samme år ble det besluttet at kirken ikke var til å redde. Ved raset ble for øvrig også mye av innredningen skadet.

Rasmus Teilgaard kjøpte kirkene i Sunndal i 1728 og sørget for oppførelse av ny Hov kirke med noe gjenbruk av materialer. Kirken stod ferdig i 1729 og var i likhet med forgjengerne en laftet korskirke. Denne kirkens utseende er kjent fra en tegning utført av Gerhard Schøning i 1773. Ved en besiktigelse i 1746 ble taket sagt å være «meget fordærvet», og veggene manglet maling, klokkene var ubrukelige og benkene var i dårlig forfatning. Senere, etter at allmuen overtok kirkene i Sunndal i 1796, skal vedlikeholdet ha vært bedre. Kirken fikk nytt tårn og tak sommeren 1820, og den ble rødmalt utvendig. Senere ble det verre igjen, og i 1840-årene var det full krise, ikke minst etter at vinden påførte kirken store skader den 30. januar 1849. Likevel drøyde det mange år før noe skjedde, blant annet på grunn av strid om kirketomt. Biskopen fikk innhentet forskjellige utkast til kirketegninger i 1855, men ingen av dem falt i smak. Natt til 25. februar 1859 brant hovedbygningen og borgstuen på prestegården ned, og en mann brant inne. Kirken ble brukt til 1863.

Peter Høier Holtermanns tegninger for ny kirke ble godkjent i 1859, men oppført først i 1863–64 under byggmester Jørgen Larsen Torskeløkken. Parallelt med dette ble gamlekirken revet. Så ble nykirken vigslet den 24. mai 1864. Det var en laftet åttekantkirke. Den aldrende kirkebyggeren Ole Pedersen Tøfte skal ha uttalt, kanskje delvis i fornærmelse over ikke å ha fått byggeoppdraget: «’na kjerkja står ‘kje i tju’ år!» Og sant nok: Allerede den 20. januar 1884 spøkte det for kirken idet den ble truffet av nebbvind, og gudstjenestedeltagerne strøk på dør av frykt for at kirken skulle rase sammen. Dette skjedde måneden etter, den 22. februar, da nytt uvær herjet. I påvente av ny kirke ble prestegårdsloftet innredet som forsamlingslokale.

Dagens kirkebygg
Jubileumsbokens fremstilling av prosessen frem mot ny kirke er litt pussig. Det sies at kirkekomiteen ble forelagt tegninger av to kirker som grunnlag for et planutkast: Frøya (hvilket formodentlig betyr Hallaren, som også ligger til grunn for forrige inkarasjon av Sletta kirke) og Brattvær. Det sies at man foretrakk Brattvær. Det pussige er dels at Brattvær ligner mindre på den endelige kirken enn Hallaren gjør, og dels at disse var tegnet av Henrik Nissen. Hov kirke skal nemlig ha blitt tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, som i så fall brukte Nissens tegninger som eksempler for å finne ut hva menigheten ville. Kirken ble oppført av byggmester Christian Hovde og vigslet den 15. juli 1887.

Hov kirke er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Orienteringen av er fra nordvest til sørøst med tårn i førstnevnte retning og med et rett avsluttet kor flankert av sakristier. Inngangen er ikke direkte fra nordvest, men i 90 graders vinkel, fra sørvest. Kirken ble restaurert i 1938. I 1953 ble det gravet ut og innredet kjeller med bårehus og toalett. Kirken ble pusset opp i 1964, 1970, 1980–81 og 1992.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Vinduene i korets fondvegg har mønster i farget glass. Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Den er i likhet med kirkebenkene fra da kirken var ny. Døpefonten som brukes i dag, ble laget av Albert Myren ved restaureringen i 1938.

Altertavlen har et bilde malt av August Eiebakke i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken i Oslo. Den kom på plass våren 1889. I Leikvin kapell (i avdelingen av Nordmøre museum i Leikvin kulturminnepark) finnes dessuten en altertavle som har vært brukt i en tidligere kirke. Den ble skåret av Peder Knudsen Kjørsvik ca. 1730.

Ifølge jubileumsboken var kirkeklokkene uskadet til tross for ødeleggelsene på selve kirken i 1884. Jubileumsboken og kirkeleksikonet daterer dem litt forskjellig, men førstnevnte kan tolkes slik at klokkene er fra 1846 og 1874. Den nyeste av disse sies eksplisitt å være av stål.

Til å begynne med hadde kirken et harmonium, men dette ble funnet å være for spinkelt. I 1932 ble det montert et orgel (11/II+P) fra Brødrene Torkildsen. Orgelet ble i 1969 restaurert og utvidet til 14 stemmer av folk fra samme orgelbyggeri. Da fikk det også ny spillepult. Dagens orgel er bygget av G.F. Husted i 1992. Det har 23 stemmer (to manualer og pedal) og står til høyre for koret.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på kirkegården, inntil Sunndalsvegen (riksvei 70). Prestegården ligger like øst for kirken og har adresse Sunndalsvegen 24. Det er gravplass også rundt hundre meter nordøst for kirkegården, på bortsiden av Ringvegen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden