Bakgrunn
Herøy har hatt kirke siden middelalderen, og Herøy kirke var i mange år hovedkirke i et prestegjeld som i 1589 omfattet fem kirker. Senere ble prestegjeldet delt ved at først Ulstein (med Hareid) og senere Sande (med Rovde) ble fradelt. Dagens kirke er i kommunesenteret Fosnavåg på Bergsøya, men det kommer neppe som noen overraskelse at det opprinnelige kirkestedet var på Herøya, der de første to kirkene stod.
Kirke nr. 1
Første kjente kirke var en langkirke av stein fra 1100-tallet, skjønt eldste omtale av kirken er fra 1432 og av presten fra 1385. Kirken var viet til jomfru Maria. Kirken stod langt øst på kirkegården (og på øya), og sporene etter den ses fortsatt på den gamle kirkegården. Mot slutten var de utvendige målene til den rektangulære bygningen (muligens som et resultat av ombygging) 22,3 m x 8,6 m. Skipet hadde portaler mot vest og nord og koret mot sør, og veggene var delvis kledd med kvaderstein av lokal marmor. Kirken ble revet i 1859, og stein fra kirken ble brukt i grunnmuren til den nye kirken, en tømmerkirke like vest for den gamle kirkegården, som ble utvidet ved samme anledning. Kirkegården var og er for øvrig dårlig egnet til formålet, ettersom det er for grunt jordsmonn der. I 1780 skrev presten: «…mange ferske Kister har staaet dels synlig over Jorden, de Dødes Been hist og her omkastede, Beenhuset forraadnet of deels nedfalden.»
Kirke nr. 2
Herøys andre kirke var altså en tømret langkirke med rundt 500 sitteplasser. Den stod på et lavere punkt. Skipet var rektangulært, og i vest var et våpenhus med tårn (eller takrytter), mens koret i øst var rett avsluttet og hadde sakristi i forlengelsen. Kirken hadde liggende panel utvendig og innvendig. Korgulvet var hevet fire trinn over skipets gulv.
Den barokke altertavlen fra 1665 ble overført fra gamlekirken. I de to storfeltene hadde den opprinnelig et nattverdsbilde og et korsfestelsesbilde (med Maria og Johannes). Ved en restaurering i 1909 ble bildene byttet ut, og øverst fikk tavlen en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (fra Vor Frue kirke i København). Sistnevnte ble fjernet da kirkestedet ble flyttet senere og tavlen fulgte med. Døpefonten var fra 1572.
I 1916 ble sognet delt, og kirkestedet ble flyttet til Fosnavåg, mens Indre Herøy kirke ble oppført i Stokksund på Gurskøya.
Kirke nr. 3
Herøys tredje kirke ble oppført på det nåværende kirkestedet og innviet i 1916. Byggmester Ole Havnæs krediteres som arkitekt, og kirken skal ha hatt 550 sitteplasser. Litteraturen om kirken er noe usammenhengende, men man får inntrykk at det i utgangspunktet dreide seg om samme bygg som den forrige kirken, men noe ombygget/påbygget. Det var i alle fall betydelige forskjeller i detaljene, men innvendig var korgulvet de samme fire trinnene høyere enn skipets gulv. Prekestolen sies i kirkeleksikonet å være fra 1917, men det var åpenbart den samme som i den forrige kirken, bare at den var flyttet til venstre side i koråpningen. Kirken hadde stående panel innvendig. Underlig nok er det smått med kvalitetsbilder av denne kirken på nettet.
Kirken brant ned til grunnen den 26. desember 1998. I brannen gikk også det gamle inventaret tapt, det som var overført fra steinkirken i sin tid. Blant gjenstandene som gikk tapt, var også flere epitafier og bilder som nylig var restaurert på Bergens museum.
Dagens kirke
Dagens Herøy kirke ble tegnet av Kine Tambs og Hans Petter Madsø i arkitektfirmaet Madsø-Sveen i Trondheim (som for øvrig gikk konkurs i 2017) og oppført av entreprenør M. Kristiseter fra Åndalsnes. Kirken ble vigslet den 16. februar 2003. Ifølge menighetens tidligere nettside har den 2300 kvadratmeter gulvflate fordelt på to etasjer, og den har til sammen 700 sitteplasser fordelt på kirkerom, galleri, kirketorg og kirkestue. Det er kirkekontor og ungdomsavdeling i underetasjen.
Interiør og inventar
Kirkerommet har galleri innenfor inngangen, men orgelet står nede på kirkegulvet. Kirken er utsmykket av Per Odd Aarrestad. Langs midtgangen mot alteret, som kalles menneskets livsakse, skal det være syv gulvrelieffer. Over selve altertavlen (et alterskap) fortsetter utsmykkingen oppover en atten meter høy akse med et kors i laminert glass og en spalte med glassmalerier. Også i sideveggene er det glassmalerier.
Alter, døpefont og prekestol samt andre liturgiske møbler er tegnet av Aslaug Øyehaug og Benedikte Holmberg. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård umiddelbart ved kirken. Gravplassen er på østsiden av Bergsøya, på vestsiden av Flusundvegen. Det finnes også et gravkapell med ca. 60 sitteplasser. I tillegg finnes Kvalsund gravplass på Nerlandsøya, like vest for Bruvegen. Der står noe som ser ut som et lite redskapshus med klokketårn (takrytter).
Kilder og videre lesning:
- Kirkens nettsted (ennå ikke helt oppe, men se arkivert versjon av gammelt nettsted)
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 306 (Om kirken som brant i 1998)
- Bjarne Rabben: Herøyboka 1–3 2: Gardar og folk (Herøy sogelag, 1981), s. 415ff.
- Harald Thorseth: Herøy – sagaøya (Landego, 1993), s. 17–30
- Herøy kirke – Herøy (Middelalder på Sunnmøre)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det gamle kirkestedet
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantivkaren, 2015), s. 30–31
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal