Grytten kirke

Grytten kirke

Bakgrunn
Grytten som kirkested eller sogn går muligens tilbake til 1200-tallet, men plasseringen er noe endret, og dagens kirkebygg er det fjerde i rekken. Stedets eldste kirke var en stavkirke som er omtalt i 1364. Det antas at den først lå på Nes (Veblungsnes) for så å bli flyttet til den gamle prestegården på Grytina, rundt fire kilometer lenger opp mot Isterdalen. Kirken skal ha falt sammen i 1650, og en ny stavkirke ble oppført samme sted året etter. Også denne kirken fikk problemer med å holde seg oppreist, og det gikk galt i 1728, nærmere bestemt den 9. november. Inventaret ble berget ut og oppbevart på prestegården for senere å overføres til en korskirke som ble innviet i 1732 som stedets tredje kirke. Den lå mellom prestegården og Brønnsletten. Det oppstod imidlertid problemer også med denne kirken på grunn av sandflukt: Etter at skogen i området var hugget ned, rev elven Rauma med seg sandmasser. Kirkestedet ble derfor flyttet til Veblungsnes, der ny kirke ble oppført på grunnen til gården Setnes med bruk av materialer fra den gamle samt nye materialer.

Dagens kirkebygg
Den Grytten kirke vi kjenner i dag, ble innviet den 27. september 1829. Det er en laftet, åttekantet kirke modellert på Sør-Fron kirke. Kirken har utvendig panel, og midt på er en takrytter med løkkuppel. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250 (mens jubileumsboken opererer med 300). Kirken har sett sin rekke av restaureringer og utbygginger. Et tilbygg i vest gjør at bygget som helhet ikke fremstår som symmetrisk sett fra sør (men det er en symmetriakse som går vest–øst). Denne delen inneholder formodentlig de funksjonene vi normalt finner i våpenhus og sakristier. Ifølge jubileumsboken fikk kirken våpenhuset utbedret og påbygget i 1868, og det ble oppført et tilbygg tegnet av Torgeir Suul i 1965–67 med dåpssaksristi, bårerom og klosetter. Dette er det eneste påbygget på den ellers åttekantede bygningskroppen. Grytten er hovedkirke i det som var Grytten prestegjeld, og som geografisk faller sammen med Rauma kommune og kirkelige fellesråd.

Litt bygningshistorie
Kirken ble rødmalt utvendig ca. 1840. En gang i løpet av 1800-tallets siste to tiår ble kirken malt hvit i stedet, samtidig som det ble gjort endringer også innvendig. På 1950-tallet var det en større restaurering utvendig og innvendig som ble sluttført i 1957. Da ble kirken malt rød igjen. Ved samme anledning ble tømmerveggene inne i kirken avlutet og interiøret ellers malt om etter et fargeskjema som ble satt av Finn Krafft. Dagens skifertekke på taket (fra Otta) er fra 1988–90. Kirken ble malt utvendig også i 1994 og formodentlig igjen senere. Den har fått rullestolrampe til inngangen.

Grytten kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det fire kraftige søyler som holder takkonstruksjonen oppe, og det går gallerier rundt hele kirkerommet. I øst er det prekestolalter, slik det ofte er i denne typen åttekantede kirker. Det er inspirert av det i Sør-Fron, med enkelte detaljert direkte kopiert, men det er noe enklere i utførelsen. Alterbildet viser nattverdens innstiftelse. Det ble overmalt i 1868, da det ble malt på et stort kors i stedet. Bildet er siden restaurert. En tidligere altertavle fra 1670 er nå i kapellet på Romsdalsmuseet. Den antas å være malt av samme ukjente kunstner som har malt altertavler til Eid kirke (også Rauma kommune) og Haram kirke.

Prekestolen nås via en galleritrapp like ved siden av alterringen. I billedfeltene ser vi jomfru Maria. Fra 1908 og frem til restaureringen i 1957 stod det dessuten en ny prekestol på kirkegulvet. I dag er det en lesepult der (fra 2003). En prekestol fra stavkirken ble lagt på kirkeloftet før den ble solgt til Stavanger museum på slutten av 1800-tallet.

Døpefonten har form av to kjegler som møtes i den spisse enden. Den er av tre og ble som prekestolalteret laget i 1829. I 1868 ble det imidlertid besluttet å anskaffe ny døpefont med fat, men den gamle fonten brukes i dag.

På galleriet henger et krusifiks fra slutten av 1200-tallet. På veggene henger tre presteportretter av Anders Leem, Anders Heiberg og Hans Jakob Wille.

Det ble i 1912 inngått kontrakt med Olsen & Jørgensen om innkjøp av pipeorgel, som antas å ha blitt levert i 1913. Det dreier seg om et pneumatisk orgel, visstnok med ett manual, pedal og 6–7 stemmer (nøyaktige spesifikasjoner er ikke gitt i jubileumsboken). Dette var i sin tid en vanlig orgeltype beregnet på å akkompagnere salmesangen, men ikke egnet til den typen orgelkonserter man finner sted rundt omkring i dag. Orgelet ble restaurert av Theodor Zuber (Ålesund) i 2003 og antas å fungere greit, men det er altså temmelig gammelt. Det er også piano i kirken.

Begge kirkeklokkene er opprinnelig fra middelalderen, men den ene ble omstøpt i Nederland i 1751. Det finnes også noe annet gammelt inventar, mens noe er avhendet på forskjellige vis, ifølge Kulturnett. Mer inventar er beskrevet i kirkens jubileumsbok fra 2004.

Kirkegård og omgivelser
Kirken holder sommeråpent for turister. Den er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde. På kirkegården finnes et minnesmerke over napoleonskrigene, et minnesmerke over et lokalt offer for andre verdenskrig og graver for allierte soldater (Commonwealth War Graves). Den gamle prestegården ved Grytten ble etterhvert så hardt rammet av sandflukt at den ble besluttet solgt på auksjon i 1863. Ny prestegård ble anlagt på Nes året etter og brukt til 1940, da bygningene brant etter bombing i krigens tidlige fase. Presten flyttet inn i leid bolig først i Isfjorden, så i 1942 i Åndalsnes, og i 1948 ble det bygget en permanent prestebolig.

Det ble for øvrig anlagt gravlund i selve Åndalsnes i 1928, og det arbeides for kirke der.

Grytten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden