Giske kirke

Bakgrunn
Giske er en øykommune som i dag er forbundet med Ålesund via et system av broer og undersjøiske tunneler. Gjennom det meste av historien har imidlertid ferdselen gått over sjøen, og øya Giske har hatt kirke siden middelalderen. Den dateres til ca. 1130 og skal opprinnelig ha vært gårdskapell på Giske gård, der den mektige Giskeætten hadde sitt sete. Eldste omtale av «Gische kierche» er imidlertid fra 1308 eller 1309, og selv om Giskeætten skal ha dødd ut i samme århundre, var gården et maktsentrum i flere hundre år etterpå. Det gikk etterhvert nedover med kirken, og den stod en stund som en takløs ruin. I 1756 ble den restaurert av kirkeeieren, Hans Holtermann. I 1860-årene ble kirken modernisert og fikk større vinduer, og det ble brutt en døråpning i korets østvegg. Denne moderniseringen er blitt oppfattet som ganske hardhendt, og i 1930 ble kirken restaurert i samarbeid med Riksantikvaren og fikk det utseendet den har nå.

Kirkebygg
Giske kirke er en langkirke i stein der skipet utvendig måler ca. 12,3 m x 8,8 m og koret måler 7,7 m x 6,15 m. Vest for skipet er et våpenhus av nyere dato (formodentlig 1860) med inngang i nord. Hele kirken har saltak. Skipet har døråpninger i sør (med et Agnus Dei-relieff i tympanonfeltet) og vest (gjennom våpenhuset) samt i nord. Opprinnelig hadde nordveggen bare én vindusåpning og ingen dør. Uvanlig nok har koret ingen døråpning i sør fra middelalderen, slik det var vanlig. Øystein Ekroll skriver i «Kirker i Norge» at dette kan være fordi dette i utgangspunktet var en gårdskirke snarere enn en sognekirke, slik at, som han sier det, «presten var en del av husholdningen som brukte kirken, ikke en sogneprest skilt fra menigheten, og han trengte derfor ikke egen inngang.» Men i 1860 fikk koret altså østportal. Dagens vinduer er fra 1860-årene, og de er større enn de opprinnelige. Kirken sies å ha 125 sitteplasser.

Interiør og inventar
Skipet har orgelgalleri i vest og et stykke mot portalene på langveggene. Koråpningen er utvidet til korets fulle bredde; den er rundbuet, men med noe andre proporsjoner enn vindusåpningene. Altertavlen og prekestolen, alterkrusifikset og alterringdøren (der Jesus fottråkker vindruer) ble skåret av Jakob Sørensen Giskegaard (Tavle-Jakob) i 1756, da han var bare 22 år. Stilen er temmelig naivistisk, og tavlen har en rekke bilder og relativt mange figurer som for sikkerhets skyld er navngitt. Kongemonogrammet er for Frederik V. (Tavlens innhold er skildret her.) Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Døpefonten er fra 1707.

På nordveggen henger en minnetavle om restaureringen på 1700-tallet, og på sørveggen er kopier av tre figurer (Jesus, Maria og Johannes) fra en kalvariegruppe fra 1200-tallet der korset mangler, hvis original er å finne i Bergens museum. I samme museum er en madonna med barnet fra 1300-tallet.

Ifølge orgelregisteret hadde kirken tidligere et Frobenius-orgel fra 1919, men fikk på 1960-tallet et orgel bygget av Vestre orgelfabrikk (av kirkeleksikonet tidfestet til 1966). Dette ble i 2000 byttet ut med et 13 stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri. Kirkeleksikonet har ingen informasjon om kirkeklokker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården består av to hovedområder med en vei imellom, og kirken står i det sørøstre hjørnet av den vestre (og formodentlig opprinnelige) delen. Det er parkeringsplass vest for dette. I sjøkanten sør for kirkegården er en rekke naust.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden