Bakgrunn, tidligere kirker
Frei var tidligere egen kommune før den ble slått sammen med Kristiansund i 2008. (Noe av historien er illustrert på disse boksidene.) Stedet har hatt kirke siden middelalderen. «Kirkiu Freidhe» er omtalt i 1432. Middelalderkirken skal ha stått rett sør for dagens kirke, på nedsiden av bygdeveien. Den ble på 1600-tallet beskrevet som en langkirke i stavverk og skal ha hatt våpenhus i nord, sakristi i øst og dåpshus i vest. I 1665 fikk den takrytter over krysset, etter at klokken(e) tidligere hadde hengt i en støpul. Denne kirken ble truffet av lynet og brant natt til 15. oktober 1766. Ny kirke ble oppført og tatt i bruk året etter, med vigsling 13. januar 1768. Dette var en laftet korskirke med takrytter over krysset, sakristi i øst og våpenhus i sør og nord. Denne kirken ble revet våren 1896. Enkelte av materialene ble gjenbrukt i dagens kirke, som skal stå på omtrent samme tuft. Frei var for øvrig anneks til Tingvoll før sognet ble overført til det nyopprettede Kristiansund prestegjeld i 1827.
Dagens kirkebygg
Frei kirke ble tegnet av Karl Norum, og byggmester var Lars Mogstad. Kirken ble vigslet den 16. september 1897. Det er en langkirke i tre med 420 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av et sakristitilbygg på tre sider. Kirken har fellestrekk med andre stavkirkepåvirkede Norum-kirker i dragestil, men mens de fleste slik er røde, er Frei-kirken gul med hvit staffering.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og kirkerommet fremstår som treskipet med lave sideskip og klerestorievinduer. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Altertavlen er nygotisk og har et oppstandelsesbilde malt av overlærer K. Nicolaysen fra Bergen. Teksten under bildet lyder: «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25). I 1918 ble det bevilget penger til å restaurere den barokke altertavlen fra gamlekirken. Den står nå mot korets nordvegg. Det er en etasjetavle med tablåer av korsfestelsen og oppstandelsen i midtfeltene.
Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister bygget av Vestlandske orgelverkstad i 1970 med noe gjenbruk av pipeverk fra et eldre Torkildsen-orgel.
Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegården ble brukt frem til 1838, og det finnes fortsatt rester av den. Det tok altså noen tiår fra kirken ble flyttet i 1767 til kirkegården ble lagt ved siden av den, i første omgang på østsiden. I dag strekker kirkegården seg østover og (ikke minst) nordover fra kirken.
Kilder og videre lesning:
- Julie Amundøy: Frei kirke 1897–1997 (Frei menighetsråd, 1997)
- Frei kirkested
- Kristian Williamsen: Kulturhistorie for Frei (1981), særlig s. 25–27
- Oluf Kolsrud: Tapte kulturværdier III (1916), s. 171
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 281
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 14–15
- RIksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal