Bakgrunn
«Eedz kircke» er omtalt i 1589. Dette var formodentlig en stavkirke, og vi kan vel bare spekulere i når den ble oppført ved gården Eide (gnr. 144). Dagens kirke skal ha blitt oppført i 1796–97, og den ble utvidet i 1872 og 1874. Ved den anledning fikk kirken vesttårn i stedet for takrytter midt på, og den fikk nytt kor i øst flankert av sakristier. I 1915–16 ble kirken grundig satt i stand, og en tradisjon vil ha det til at det ble funnet rester av stavverk i veggene. Dette kombinert med at det var bare syv ukers avbrekk i gudstjenestene i august–oktober 1797, har blitt tolket som at kirken egentlig er en grundig ombygget stavkirke. En annen versjon vil ha det til at gamlekirken stod like ved siden av.
Kirkebygg
Eid kirke er en tømret langkirke som ifølge Kirkesøk har 190 sitteplasser. Koret i øst er polygonalt avsluttet. Utenfra fremstår kirken med en enkel sveitserstil.
Interiør og inventar
Kirkerommet preges av fire pluss to søyler (nærmest doriske) som trekker i retning empire. Det er orgelgalleri i vest, og koråpningen er tredelt. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Interiøret ble malt opp igjen i 1997.
Ved ombyggingen i 1870-årene ble den gamle altertavlen lagt på loftet, og kirken fikk et alterbilde med et oljetrykk av en kristusfigur som viser frem naglemerkene (avbildet i jubileumsboken). Ved restaureringen i 1915–16 ble imidlertid den gamle altertavlen restaurert av Ragnvald Einbu og tatt i bruk igjen. Den skal være fra 1660 (skjønt årstallet 1751 står på nattverdstablået), og kunstneren er muligens den samme som laget altertavlen i Haram kirke. Over nattverden ser vi blant annet korsfestelsen og oppstandelsen i et tradisjonelt billedprogram.
Prekestolen er fra 1668 og har oppgang gjennom høyredelen av koråpningen. Døpefonten (avbildet i jubileumsboken) er datert 1519 og kommer fra Lesja. (Stilmessig er den ikke helt ulik døpefonten i Lesja kirke, hvis datering synes noe usikker.) Ifølge kirkeleksikonet har Eid kirke et Vestre-orgel fra 1959. Kirkeklokken er ifølge jubileumsboken støpt av O. Olsen & Søn i 1947.
Et alterfrontale fra 1275 (fra gamlekirken) er å finne i Bergens museum, og et antependium fra 1677 er å finne på Norsk folkemuseum.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst på kirkegården, som ligger i en skråning over Rødvenvegen og har utsikt over Rødvenfjorden. På kirkegården er et minnesmerke over en som falt i andre verdenskrig.
Kilder og videre lesning:
- Eit hus for Han og folket. Eid kyrkje 1797–1997 (Eid sokneråd, 1997)
- Rauma kirkelige fellesråd
- Wikipedia
- Lokalhistoriewiki
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 288
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 86–87
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Ei bok om Rauma, s. 209–210
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal