Vinje kirke

Vinje kirke
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Vinje i Vossestrand har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken stod på Vinje øvre (gnr. 260), mens dagens står på Draugsvoll (gnr. 263), et utskilt part av Vinje nedre. Middelalderkirken er første gang nevnt i 1329, og det antas at det dreide seg om en stavkirke. Fra denne kirken er bevart (muligens i Nationalmuseum i Stockholm) en figur (bestående av en løvekropp med menneskehode) fra et kapitel på en portal. I Bergens museum (katalognummer MA 317) skal det finnes en benk fra Vinje, mens en kirkeklokke er overført til dagens kirke. I nordøstre del av gårdstunet er en tuft som ifølge muntlig tradisjon var middelalderens kirketomt, men det er også mulig at kirken stod samme sted som den senere tømmerkirken.

Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1670-årene. Denne ble oppført litt sørøst for tunet på Vinje. Det var en langkirke med lavere og smalere kor i øst og med vesttårn med inngang gjennom tårnfoten. I 1867 hadde kirken 170 sitteplasser og 29 ståplasser. Denne kirkens bygningshistorie kan følges nokså detaljert i «Norges kirker». Av bevarte gjenstander herfra kan nevnes fire vinduer med glassmalerier i Bergens museum (Andreas, Peter, Jakob den yngre og Jakob den eldre) og ett i Nasjonalmuseet (Johannes). Middelalderklokken hang i denne kirken og ble overført til dagens kirke sammen med en nyere klokke.

Dagens kirkebygg
I 1867 ble det vedtatt å bygge ny kirke, og som for Oppheim kirke ble det brukt tegninger utarbeidet av Ole Vangberg for Bruvik kirke. Også her var byggmester John Alver, og kirkestedet ble altså flyttet ned i dalen, slik at kirken i dag står like nord for E16.

Vinje kirke ble vigslet den 3. oktober 1871. Det er en laftet langkirke med tårn ved inngangen, som i dette tilfellet ligger i øst. Koret er rett avsluttet og har sakristi (fra 1963) i forlengelsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhimlingen gjør kirkerommet treskipet, men det er ingen klerestorievinduer som gir ekstra overlys til midtskipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koret i vest åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiøret ble malt i 1929 og veggene avlutet i 1971.

Altertavlen er snekret av byggmesteren og hadde opprinnelig et kors (malt av A. Olsen) i billedfeltet, men det nåværende alterbildet er (i likhet med det i Oppheim kirke) malt av Nils Bergslien. Bildet viser Jesus i Getsemane, og teksten under bildet lyder: «Ikkje som eg vil, berre som du vil.» (Luk. 22, 42) Alterkrusifikset ser ut til å være fra 1821.

Den åttekantede prekestolen har syv fag og står i korbuens høyrekant. Det finnes også en lesepult. Døpefonten er skåret av en trestamme, og er laget av Størk Hirth i 1919. Den ene klokken er fra ca. 1300, den andre er støpt av O. Olsen & Søn i 1911. Det ser ut til at kirken fortsatt har et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1923, og det finnes også et Schimmel-piano.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk i 1873, et par år etter kirken. Kirken står på den sørlige delen av kirkegården, relativt nær E16. Blant mange minnesmerker på kirkegården er en minnestein over spillemannen Sjur Helgeland. Det finnes også et minnesmerke over den utvandrede haugianeren Elling Eielsen Sundve. Den gamle kirkegården ble nedlagt i 1873, men kjøpt tilbake i 1890 for å brukes som hjelpekirkegård. Den er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden