Bakgrunn
Ullensvang prestegjeld og kommune omfattet i gamle dager også Odda, og de to kommunene skal slås sammen igjen (samt med Jondal) i 2020. Kirken står på Lofthus, sør for og på grunn fra prestegården (gnr. 76), som har gitt navn til kirken og kommunen.
Det verserer forskjellige dateringer av kirken. Ifølge Jan Brendalsmo (Riksantikvaren) er den trolig reist rundt 1200 (muligens basert på korets østvindu med mannshoder), mens det i Norges kirker antydes 1250–1300 (på grunnlag av vinduers og portalers stil samt et sagn som sier at kirken er bygget av skotter). Uansett har vi å gjøre med en langkirke av stein der det er brukt kleberstein i hjørner og vindus- og portalåpninger. Kirken hadde opprinnelig ikke tårn, men den ble utvidet og restaurert i 1883–85 etter planer av Christian Christie og med Haldor Børve som arbeidsleder. Skipet ble da forlenget vestover, og kirken fikk det vesttårnet den nå har, med den gamle vestportalen satt inn vest i tårnfoten. Det kom til tre utbygg (to på sørsiden, ett på nordsiden) med møneretning vinkelrett på kirkens lengderetning. Mye av det gamle inventaret ble kastet ut og erstattet med nygotisk inventar. Mye av det nygotiske preget forsvant så ved en restaurering i 1958 under ledelse av Arnstein Arneberg.
Kirkebygg
Ullensvang kirke er altså en langkirke i stein med lavere og smalere, rett avsluttet kor, og den har vesttårn og altså tilbygg i nord og sør. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 350. Foruten nevnte vestportal har skipet en gjenmurt sørportal. Korets sørportal fører til sakristiet, som har utgang i vest. Den finnes en rekke lansettformede vinduer, både med og uten kløverbue og fra forskjellige tider. Det mest interessante vinduet er nok det nevnte østvinduet i koret.
Interiør og inventar
Interiøret er preget av Arnebergs resturering. Det er orgelgalleri i vest, og koråpningen i øst er spissbuet. Gulvet i innerste del av koret er et par trinn høyere enn resten av gulvet i kirken. Korets østvindu har hatt forskjellige glassmalerier. Vinduet fra 1875 ble byttet ut allerede i 1884, og det igjen i 1955. Det er Bernhard Greve som har laget det nåværende glassmaleriet, og det fra 1884 er flyttet til et annet vindu. Det i østvinduet viser bl.a. bebudelsen. Det er ingen altertavle ved alteret, men en altertavle henger på nordveggen. Den ser ut til å være satt sammen av forskjellige deler. De to bildene, som skal være malt i 1707, viser nattverden og korsfestelsen.
Prekestolen er nær skipets sørøstre hjørne. Den er fra tidlig 1600-tall og var stuet bort på loftet etter Christies restaurering, men ble restaurert av Ove Qvale og Finn Krafft i 1947–48 og satt op igjen i kirken med to nye sidefelt. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen. Et Thorsen-orgel fra 1909 ble i 1959 byttet ut med et Jørgensen-orgel, som fortsatt ser ut til å være i bruk. De to klokkene antas å være fra hhv. ca. 1200 og 1400-tallet.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på kirkegårdens nordvestre del. Kirkegården er inndelt i flere felt med grusganger imellom, og det er parkeringsplass på nordsiden. Nordvest for kirken er prestegården, der flere bygninger er fredet.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Kirkesøk
- DIS Hordaland
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 362
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 148–149
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland