Bakgrunn
Tysnes-kirkene stod på Tysnes (gnr. gnr. 99) helt til dagens kirke ble flyttet i 1905–06 etter først å ha blitt oppført i 1868. Middelalderkirken (nevnt i 1329, trolig en stavkirke) ble avløst av en tømmerkirke i 1685, som igjen ble avløst av dagens kirke. Georg Bull fremla tegninger i 1865, grunnstein ble nedlagt i 1867, og kirken ble oppført av byggmester Askild Aase. Den ble vigslet den 4. september 1868. I 1902 ble det vedtatt å flytte kirken til Gjerstad (gnr. 95), i tettstedet Våge. De gamle kirketegningene var gått tapt, og nye ble utarbeidet av Hartvig Sverdrup Eckhoff. Flyttingen ble besørget av Torjus Tengesdal og hans arbeidslag, og kirken ble vigslet på nytt den 27. september 1906. Senere er kirken omfattende restaurert med enda en ny vigsling 4. oktober 1977.
Kirkebygg
Tysnes kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret i øst er rett avsluttet og flankert av sakristier. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 370. (Ifølge Norges kirker dreier det seg om 300 nede i kirken og 84 på galleriet.)
Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhvelvingen får kirkerommet til å fremstå som treskipet. Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Den nygotiske altertavlen har et bilde fra 1868 malt av J.L. Losting. Bildet viser Jesus omgitt av flere personer og med et bylandskap i bakgrunnen. Under bildet sieteres Matt 11, 28. Både prekestolen og døpefonten er åttekantet. Orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1906, og kirkeklokken er faktisk fra middelalderen.
Kirkegård og omgivelser
Den eldste delen av kirkegården ved kirken er på nordsiden og ble tatt i bruk i 1949 og ser ut til å være full. Den navngis i «Norges kirker» som Kveldsro. Et stykke på sørsiden (lenger opp i bakken) ble tatt i bruk i 1993. Ny kirkegårdsparsell (formodentlig på østsiden) ble tatt i bruk i 2010, og det ser ut til at dette er et større stykke som er/blir integrert med kirkegården på nordsiden. Sør for kirken står et lite hus som kan tenkes å være redskapsbygg. I kirkens våpenhus er en minnetavle over krigsofre. Utenfor kirken står en minnestein.
På det gamle kirkestedet holdes gravplassen fremdeles i hevd og er omgitt av en steinmur. Ifølge fellesrådet brukes den fortsatt for personer med tilknytning til stedet. For øvrig finnes et par andre gravplasser i området: Et stykke øst for kirken er Gjersvik gravplass på sørsiden av fylkesvei 549 (tatt i bruk i 1910), og enda lenger øst er Lunde eller Humlevik gravplass (tatt i bruk rundt 1900). Også der er et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Lokalhistoriewiki
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 392
- Tysnes kirkelige fellesråd om kommunenes kirker
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 40–41
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om dagens kirke
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det gamle kirkestedet
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland