Tveit kirke

Tveit kirke
Tveit kirke før ombyggingen i 2016–17. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Bakgrunn
Ved TveitAskøy ble det anlagt gravplass i 1923. Ved inngangen til gravplassen var en klokkestøpul med en klokke fra O. Olsen & Søn.

I 1950-årene ble det oppført kirke, i første omgang titulert som kapell. Kirken ble tegnet av Torgeir Alvsaker, oppført under ledelse av Oskar Edvardsen og vigslet den 5. mai 1957. I 1963 ble det oppført et eget bårehus nordøst for kirken. Før det hadde bårehusfunksjonen vært i kirkens kjelleretasje, der kjøkkenet så ble utvidet. Den største endringen skjedde imidlertid i 2016–17. Da ble kirken kirken i realiteten revet og ny kirke oppført. Dagens kirke er tegnet av Tippetue arkitekter og har omtrent samme ytre form som gamlekirken. Den nye kirken er imidlertid større (ti meter lengre og seks meter bredere). Den etterligner gamlekirken, men skiller seg fra den i detaljer som vindusform og formodentlig når det gjelder byggeteknikk. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 500. Andre anslag på nettet og i bøker ser ut til å gjelde gamlekirken. Den nye kirken ble vigslet den 20. august 2017.

Kirkebygg
Tveit kirke er en langkirke i tre med orientering fra sør-sørøst til nord-nordvest. Kirken har tårn i førstnevnte retning, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Vinduene på skipets langvegger er høye og relativt smale, mens gamlekirken hadde mer tradisjonell vindusform.

Interiør og inventar
Før nybyggingen var det orgelgalleri innenfor inngangen, koret åpnet seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen var rundbuet. I tillegg var det en mindre blindbue på hver side. Korgulvet var hevet to trinn over skipets gulv. Det var en lav oppsats (tegnet av Alvsaker) på alteret, men det store blikkfanget var glassmaleriet i vinduet i korets fondvegg med himmelfarten som motiv. Det kom fra firmaet Rognaldsen i Bergen og ble montert i 1970. Kirkeleksikonet omtaler en altertavle fra 1957 som viser Jesus og barna. Formodentlig ble denne fjernet eller flyttet da glasmaleriet kom på plass. Prekestolen og døpefonten var også på alder med kirken. Ifølge orgelregisteret hadde kirken et Snertingdalorgel fra 1959. Det kan se ut til at dette orgelet er overført til den nye kirken.

I nybygget har både koret og kirkerommet et helt annet preg enn før. Vinduet med glassmaleri som før stod i korveggen, er flyttet til veggen over inngangspartiet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble altså tatt i bruk før kirken, og den eldste delen skal være stykket sørøst for kirken. Kirkegården er inndelt i felt av varierende form og størrelse. Nordøst for kirken står bårehuset fra 1963.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden