Strandvik kirke

Strandvik kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Strandvik i Fusa, som var egen kommune en periode på 1900-tallet, har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er på Sævoll (gnr. 88), og middelalderkirken var etter alt å dømme en stavkirke hvis prest er nevnt i 1263. Den ble avløst av en tømmerkirke i 1628, og dagens kirke ble oppført i 1857, muligens litt nord for den gamle tømmerkirken. Kirken ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth og oppført av byggmester Johannes Øvsthus.

Kirkebygg
Strandvik kirke er en laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Kirken er treskipet. Opprinnelig fremstod den som en basilika, med ved en ombygging i 1883 fikk den en takhvelving som dekker til klerestorievinduene. Kirken har 450 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde (men øvre del skjermes noe av korbuen), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vinduene i koret har glassmalerier av Per Vigeland. Det til venstre viser Kristus som såmannen, det til høyre Kristus som den gode hyrde.

Den nygotiske altertavlen er fra 1883. Bildet viser nedtagelsen fra korset og er malt av C. Christiansen, visstnok i kopi etter Rubens, men litt forskjellig fra det Rubens-bildet med det motivet som undertegnede kjenner til. Under bildet siteres Joh. 1, 29: «Se, det Guds Lam som bærer Verdens Synd.»

Også prekestolen (til høyre i korbuen, med oppgang fra koret) og døpefonten er fra 1883. Kirken har et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1923, og det finnes to klokker, den ene støpt av Simon Grønberg i Bergen i 1698, den andre en stålklokke støpt av Bochumer Verein i 1907.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ganske langt nord på kirkegården, som er omgitt av en steinmur. På den andre siden av elven er Åkre gravplass. I den tidligere Strandvik er det også opprettet andre hjelpekirkegårder: Hjartnes (tatt i bruk 1907), Nordtveit (1971, avløste forrige) og Baldersheim (1940).

Kilder og videre lesning: