Bakgrunn
Leirvik på Stord har hatt kirke siden middelalderen, og kirkestedet har vært det samme hele tiden, ved gnr. 27, kalt Orninggard eller Frugarden, men visstnok opprinnelig Årland eller Ådland. Den kirken som er beskrevet i 1686 og 1721, hadde kor i samme bredde som skipet, hvilket tas som et tegn på at den enten ikke var eldre enn fra ca. 1300 (oppført til erstatning for en eldre kirke) eller var blitt ombygget. Den ble avløst av dagens kirke på midten av 1800-tallet. Andreas Grønning fremla tegninger i 1853. Disse ble godtatt av kommunestyret og kirkedepartementet, men Grønning selv døde i 1854, og F.H. Stockfleth ble utførende arkitekt. Gamlekirken ble revet i pinsen 1855, og den nye kirken ble vigslet den 6. september 1857.
Kirkebygg
Stord kirke er en langkirke i tegl. B.E. Bendixen forteller imidlertid at teglen var dårlig ettersom all god teglstein gikk til gjenoppbygging etter bybrannen i Bergen i 1855. I 1864 ble det bestemt at kirken etter forslag fra Franz Wilhelm Schiertz skulle få bordkledning utenpå muren, og kirken stod slik helt til den ble restaurert under ledelse av Torgeir Alvsaker i 1955–57. Før dette ble det gravet ut under koret, og et kapell ble innredet med innvielse våren 1954. Kirken fremstår altså med pusset overflate. Den har vesttårn (egentlig i vest-nordvest), og koret er apsidalt avsluttet og flankert av sakristier.
Interiør og inventar
Søylerader og klerestorievinduer gjør kirken til en treskipet basilika, og veggene er pusset også inne i kirken. Det er galleri i vest med orgelets pipeverk en etasje høyere opp. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret består av et tverrstilt rektangulært område og altså apsis helt i øst, som en nisje.
Alteret står i sistnevnte del, og dagens alterbord er fra 1957. Altertavlen er et kristusbilde av Per Vigeland, og på selve alterfronten er det sitert fra Matt. 11, 28: «Kom til meg, alle de som slit og har tungt å bera! Hjå meg skal de få kvila dykk ut.» Også prekestolen og døpefonten er fra 1957. Førstnevnte er skåret av Jacob Helle og har evangelistsymboler i fire felt samt et felt med korslammet og innskriften «Soli Deo Gloria». Stolen har åttekantet himling. Den åttekantede døpefonten har en frise der det står: «Jesus sa Lat småborni koma til meg. Hindre dei ikkje. For Guds rike høyrer slike til.» (Mark. 10, 14)
Kirken har en klokkke fra 1594, og orgelet (1957) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i samarbeid med Steinmeyer.
Kapellet under koret ble som nevnt innviet i 1954. Gulvet i apsisdelen av kapellet er to trinn høyere enn gulvet i resten av kapellet. Et vindu i apsisveggen har glassmaleri av Kristus som lærer signert Malvin Neset i 1954. Alterplaten fra middelalderkirken ligger på alteret i kapellet. I kapellet er også deler av en prekestol fra 1623.
Flere inventargjenstander i kirken samt gamle gjenstander på museum er omtalt i «Norges kirker».
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nokså langt ned mot fjorden. Sørvest for kirken står et krigsminnesmerke. Den eldste delen av kirkegården skal være like nord for kirken og henger sammen med kirkegården vest og sør for den. Det er flere andre områder med graver i Leirvik: Vest-nordvest for kirken er et omtrent like stort område som ved kirken, og lenger nord og oppover i høyden er betydelig større parseller («Øvre kirkegård» og «Midtre krikegård»). For øvrig finnes en kolerakirkegård fra 1849 i utmarken til gården Hystad på Tyneset nordøst for Leirvik sentrum.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Stord kyrkja 1857–1957 (Stord sokneråd, 1957)
- B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 36–37
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland