Hospital
Sankt Jørgens hospital er første gang nevnt i 1411. Det antas at det ble oppført som hospital for spedalske og andre uhelbredelig syke av Antoniusbrødrene, som i 1507 overtok Nonneseter kloster. Hospitalet lå opprinnelig utenfor selve byen. I 1545 ble det omgjort til en alminnelig sykehus for fattige, men med en spedalskavdeling. Hopsitalet fikk det nedlagte Selje klosters jordegods og for øvrig en rekke testamentariske gaver.
Kirke
Kirken ved hospitalet er omtalt på 1500-tallet, men kan ha vært like gammel som hospitalet. Hospitalet og kirken brant ved bybrannene i 1640 og 1702, og den nåværende kirken ble oppført etter dette. Den var under bygging i 1706, og året etter ble det rapportert til kongen at den «er nu af sine egne Midler bleven forferdiged saa at Guds tieniste derudi forrættes». Dette var i en periode da folk på Årstad, som egentlig sognet til Birkeland, søkte til sankt Jørgen. Fra 1749 til 1886 lå Årstad under sankt Jørgen sogn. Sognet/menigheten har til tider omfattet flere institusjoner i byen. For øvrig var Johan Ernst Welhaven (dikterens far) prest her i 1801–1827.
En tegning av Johan Joachim Reichborn fra 1768 gir et visst inntrykk av hvordan kirken opprinnelig så ut. Tårnet var riktignok omfattende reparert allerede i 1734. Kirken skal ha vært tjærebredt opprinnelig og rød i 1764. Kirken gjennomgikk en hovedreparasjon i 1789–90 og fikk da de valmede takflatene den fortsatt har (i likhet med hospitalsbygget på østsiden). Tårnet var visstnok rødt så sent som 1796, men hvitt i 1810. Sakristiet er fra 1862. På slutten av 1800-tallet var det aktuelt å nedlegges hospitalet og kirken, som forfalt, men ble istandsatt i 1936–37. Mer kunne nevnes, men det vises til kildene. Den laftede kirken beskrives iblant som en korskirke, men den er T-formet (med en tverrfløy sørover i gårdsrommet) og har vesttårn. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 125.
Interiør og inventar
Interiøret skal være mye som det var på slutten av 1700-tallet, med det unntak at galleriet langs skipets sørvegg ble fjernet i 1860-årene. Interiøret ble fargerestaurert under Domenico Erdmann i 1936–37 med avluting av vegger og tak. Himlingen (som hadde vært gul) ble hvitmalt, mens tømmerveggene ble stående umalt. Prekestolen står nå langs skipets nordvegg, men stod opprinnelig ved inngangen til koret. Det er galleri i vest.
Alteret av furu antas å være på alder med altertavlen, altså fra 1733. Tavlen er utført av snekkeren Michel Wedel, bilthuggeren Georg Schauer og maleren Sigismund Wagner. Hovedbildet viser Jesus med ti spedalske, og bildet over viser Jesus og den kanaaneiske kvinne, med henvisning til Matt. 15, 22–28. Tavlen har en rekke søyler med joniske og korintiske kapiteler samt statuer. For eksempel er hovedfeltet flankert av de allegoriske figurene Troen og Kjærligheten.
Døpefonten kom til da folk fra Årstad begynte å søke til kirken. Dåpsstedet (det kan ikke egentlig kalles et hus) er skilt fra resten av kirkerommet med en egen brystning. Kirken har lukkede benker som antas å være fra 1789. Kirkeklokken er støpt ved Prahls Støberi i Bergen i 1850.
Norsk orgelregister forteller kirkens orgelhistorie. Claus Jensen-orgelet fra 1870 hadde opprinnelig ni stemmer, men ble utvidet til tretten i 1937 av Heggen & Ivers og fikk ny spillepult fra Walcker Orgelbau.
Lepramuseum
Hospitalskirken er ikke lenger i alminnelig bruk, men benyttes til gudstjenester for byens anglikanske og svenske menigheter. Kirken og hospitalet utgjør i dag Lepramuseet, som er viet Armauer Hansens arbeid (hans laboratorium er bevart ved Pleiestiftelsen for spedalske) og er åpent for publikum. Det var for øvrig forsøk på brannstiftelse i museet i 2013, men branntilløpet ble slukket raskt. Kirken fikk imidlertid vannskader.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Bergen byleksikon om kirken, hospitalet og Lepramuseet
- Kunsthistorie.com
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 80–81
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Bergen