Bakgrunn, tidligere kirker
Sæbø i Hordaland (ikke å forveksle med Sæbø på Sunnmøre) har hatt kirke siden middelalderen. Stedet hadde egen kommune fra 1924, da den ble utskilt fra Manger, til den ble innlemmet i nye Radøy kommune i 1964. Denne ble i sin tur innlemmet i Alver i 2020. Dagens kirke er den tredje kjente. Kirkestedet er på grensen mellom gårdene Sæbø indre (gnr. 87) og Sæbø ytre (gnr. 88).
Presten i Sæbø er nevnt i 1329 (her og her) og prest og kirke er nevnt i Bergens kalvskinn. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og den var muligens viet til sankt Botolv, for det skal ha vært et botolvsbilde i kirken. Universitetsmuseet i Bergen har en klebersteinsdøpefont og to prosesjonsstaker fra denne kirken.
Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1634 (Riksantikvarens 1643 er formodentlig en skrivefeil). Dette årstallet skal ha vært risset inn på bjelken over inngangsdøren i kirken. Dette ser ut til å ha vært en langkirke der skipet var 18 alen langt og ti alen bredt. Kirken hadde tårn med våpenhus. «Norges kirker» gjennomgår bygningshistorien, der det meldes om forfall og påfølgende reparasjoner på 1700-tallet. Altertavlen fra denne kirken er å finne på museet i Bergen (BM NK 219). Den har et korsfestelsestablå (med Maria og Johannes) i midtfeltet omgitt av treskulpturer av de allegoriske figurene Fides og Spes. På predellaen er et skriftfelt omgitt av akantusornamenter. Tømmerkirken ble revet i mars 1884.
Dagens kirke
Dagens kirke ble tegnet av byggmester Karl Askeland og er oppført like sør for gamlekirkens kor. Den ble vigslet den 20. mai 1884. Dette er en laftet langkirke med tårn i bindingsverk. Orienteringen er fra nordvest til sørøst (eller nord-nordvest til sør-sørøst), og koret (i sistnevnte ende) er polygonalt avsluttet og flankert av små sakristier. prestesakristi til høyre (i sør) og dåpsventerom til venstre. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig. Vinduene er sveitserpreget.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og forskjellen i høyde mellom kor og skip er to trinn. Midtre del av takhimlingen har tønnehvelv, mens sidepartiene har flat himling; dette og søylerader gir kirken et visst treskipet preg.
Den nygotiske altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Lars Osa i 1884 i kopi etter alterbildet i Sankt Jakobs kirke i København (av Carl Bloch).
Den åttekantede prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Også døpefonten er åttekantet. Ifølge orgelregisteret har kirken et Landrog–orgel fra 1913. Kirken har to stålklokker støpt av Bochumer Verein.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er mer eller mindre omgitt av kirkegården, med dyrket mark på sørsiden. Kirke og kirkegård er ca. hundre meter sør for Sæbøvegen.
Kilder og videre lesning:
- Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 236–241
- Hans-Emil Lidén: «Sæbø kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 3; NIKU/Gyldendal, 2003; ISBN 82-05-31138-2), s. 164–171 (også arkivside)
- Johan Litleskare: Soga um Sæbøkyrkja (Lunde forlag, 1934)
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 370
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Radøy menighet
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland