Bakgrunn
Avsidesliggende Røldal går for å være den siste kommunen i Hordaland som fikk elektrisitet. Det skjedde i 1958, og i 1964 ble kommunen slått sammen med Odda. Det er et sted mange passerer på vei mellom Bergen og Oslo, men det har vært bosetning her i lang tid, og middelalderstavkirken står fortsatt, om enn i noe endret skikkelse. Kirken er oppført på prestegårdens grunn (gnr./bnr. 11/5).
Det er få holdepunkter for sikker datering, men påvirkning fra gotisk steinarkitektur peker mot en gang etter 1200. Sognet er nevnt i 1462. Av middelalderinventar er en døpefont og et krusifiks fra 1200-tallet samt et par middelalderklokker. Alterskap med helgenfigurer (på museer) tyder på at det fantes et sidealter, kanskje flere.
Kirkebygg
Røldal stavkirke har sitt nåværende utseende fra restaureringen i 1911–18 (ledet av Jens Zetlitz Monrad Kielland). Før restaureringen fremstod den i sitt ytre som en enkel langkirke med en liten takrytter vest på skipets møne, rett avsluttet kor i øst og et lite våpenhus (eller bislag) i vest. Etter restaureringen ligner den på de stavkirkeinspirerte kirkene som ble bygget tidlig på 1900-tallet med kraftigere takrytter og med omganger med pulttak, omtrent som gjenkledde svaler. Merker i ytterveggene synes for øvrig å bekrefte at kirken har hatt svalgang, og skipet ble forlenget vestover i 1840-årene. Kirken er kledd med liggende panel og har ingen dragehoder; eneste utvendige dekor utenom det arkitektoniske er kors på møneendene.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken naturligvis stavverk, men den er enskipet, så stavene er i hjørnene og langsveggene, altså ikke så godt synlig som man er vant til fra kirker med hevet midtrom. En rekke skråstivere stabiliserer konstruksjonen. Interiør og inventar er preget av 1600-tallet. Veggene er dekket med dekormaling: draperier og brystningen og ranker lenger opp. Ifølge «Kirker i Norge» er dette hovedsakelig fra restaureringen tidlig på 1900-tallet, men basert på spor og bevart dekor fra ca. 1630. Det meste av det gamle malerarbeidet antas utført av Gottfried Hendtzschel, mens rekonstruksjonen er besørget av Domenico Erdmann. Det er orgelgalleri i vest med apostelbilderbilder på galleribrystningen. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og koråpningen er relativt trang. Over den henger nevnte krusifiks.
Altertavlen er datert 1629 og signert Gottfried Hendtzschel, som formodentlig stod for malerarbeidet i den sammenheng. (Er den skåret av Thomas Snekker?) Det dreier seg om en etasjetavle med blanding av bilder og tekstfelt, altså et overgangsfenomen mellom katekismetavle og de senere billedtavlene. Bildene i midtfeltene viser nedtagelsen fra korset og oppstandelsen. Hendtzschel malte også prekestolen, som skal være snekret av Thomas Snekker. Døpefonten er av kleberstein, og er altså fra middelalderen. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Paul Ott i 1978.
Som nevnt finnes gjenstander på museum. I de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) finner vi et alterfrontale fra 1300-tallet samt tre statuer av hhv. Maria med barnet, Olav den hellige og erkeengelen Mikael. Samme sted skal det finnes et par fløydører fra alterskap, deriblant det som har huset nevnte mariafigur.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Utenfor muren på nordsiden er et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 156–161
- Gunnar Bugge og Bernardino Mezzanotte: Stavkirker (Grøndahl Dreyer, 1994), s. 157–160
- Wikipedia
- Kunsthistorie.com
- B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt (Grieg: Bergen, 1904), særlig s. 539–562
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker (Cammermeyer, 1892), særlig s. 445–449
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s.&nbps;364–365
- Anne Aarvig Falster: Fortidens syn på Røldal stavkirke: Omkirkens bevaringshistorie og fremveksten av kulturminnevernet (Universitetet i Oslo, 2017)
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 82–83
- Tone M. Olstad og Fredrik Berg: Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. Røldal stavkirke (Riksantikvaren, 2017)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 76–77
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland