Bakgrunn, stavkirke
Øystese har hatt kirke siden middelalderen. Kirken (eller rettere sagt presten) er nevnt i 1300 samt en rekke ganger utover på 1300-tallet. Det antas at det dreide seg om en stavkirke. Den ble meldt å være i god stand i 1660-årene. Den ble siste gang omfattende satt i stand i 1845. Før dette hadde den svalgang bare på sørsiden, men denne ble fjernet. Gamle inventargjenstander og mynter ble funnet og sendt til Bergens museum. Klokkene hang i en støpul ved siden av kirken. Stavkirken ble avløst av dagens kirke i 1860-årene.
Kirkebygg
Øystese kirke ble ifølge «Norges kirker tegnet av en Erichsen samt Jacob Wilhelm Nordan (som formodentlig korrigerte førstnevntes tegninger). Byggmester var Askjel Aase, og kirken ble vigslet den 15. mai 1868. Aase bygget like etterpå Odda kirke med Øystese som forbilde. Øystese kirke er en laftet langkirke med 500 sitteplasser. Den har vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten og et stykke rundt. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Orienteringen er fra vest-sørvest til øst-nordøst.
Interiør og inventar
Interiøret ble endret noe i 1948 etter planer av Torgeir Alvsaker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Koråpningen er tredelt med en åpen midtdel og en lav skranke på yttersidene av søylene som dannet midtåpningen. Koråpningen er gjort om på i forhold til opprinnelig, som vi ser av et bilde av Chr. Christensen Thomhav fra rundt 1900. Prekestolen står i høyre del av koråpningen og har oppgang fra koret. Den er fra restaureringen i 1948, og er noe lavere enn den tidligere stolen. Glassmaleriene i vinduene i korets skråvegger er fra 1949, utført av Rognaldsen i Bergen.
Dagens alter er fra 1948. Altertavlen er fra 1868 og har et korsfestelsesbilde malt av Anders Askevold. Teksten under bildet lyder: «See det Guds Lam, som bærer Verdens Synd! ( Joh 1, 29) I skipets nordvestre hjørne henger dessuten en altertavle fra ca. 1700, altså overført fra gamlekirken. Også den har korsfestelsesmotiv. En eldre, åttekantet døpefont oppbevares, men fonten som er i bruk, har form av en basunengel som fires ned, og som holder en ring (laurbærkrans?) med dåpsfatet i.
Til høyre for koret er et bysantinskaktig ikon i form av et triptykon. Det har et kristusbilde i midtfeltet omgitt av Johannes Døperen og jomfru Maria. Om orgelet på vestgalleriet foreligger motstridende opplysninger. Ifølge Norges kirker er det bygget av Gunnar Fabricius Husted i 1998 og avløste et Vestre-orgel som ikke var eldre enn fra 1976. Ifølge Norsk orgelregister er orgelet bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1960 og valøste et Heggen & Ivers-orgel fra 1928. Kirkeleksikonet avviker fra dette igjen. Kirken har to klokker (klokke A, klokke B) fra middelalderen. Disse er ifølge kirkeleksikonet stemt i Ess og G.
,_AMH_2007.jpg){kind=link}
,_AMH_2007.jpg){kind=link}
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Blant gravmonumentene er et over billedhuggeren Ingebrigt Vik.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- O. Olafsen: Kvam i fortid og nutid (Kvam kommune, 1921), s. 248–253
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 360
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 148–149
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland