Oppheim kirke

Oppheim kirke
Foto: Arne Kvernhusvik, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Oppheims kirkehistorie har sterke likhetstrekk med Vinjes. Begge steder har hatt kirke siden middelalderen, kirkestedet er flyttet, og dagens kirke er tegnet av Ole Vangberg og oppført av John Alver med Bruvik kirke som forbilde . Det er til og med brukt samme tegninger. Dessuten står Nils Bergslien bak alterutsmykkingen i begge kirkene. Men la oss ta middelalderen først.

Stavkirke
De tidligere kirkene stod ved Oppheim øvre (gnr. 318), der den gamle kirkegården fortsatt kan ses vel 200 meter nordvest for den nåværende kirken. Middelalderkirken er første gang nevnt i 1329 og antas å ha vært en stavkirke, skjønt intet er kjent om dens utseende. Fra denne kirken er bevart (rester av) en kristusfigur fra et krusifiks i Kulturhistorisk museum samt en middelalderklokke i nåværende kirke.

Tømmerkirke
Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke som ble oppført i 1673–76. Dette var en langkirke med smalere og lavere kor og med vesttårn, og en muntlig tradisjon vil ha det til at den ble oppført av Ole Botolvsen Sunde. Seks glassmalerier fra denne kirken er bevart i Bergens museum foruten et par almissetavler fra 1691 og et par snodde søyler som ifølge Bendix Bendixen «sandsynligvis har staat paa siden af portalen mellem kor og skib». Videre ramser Bendixen i Kirkerne i Søndre Bergenshus amt opp følgende gjenstander i Bergens museum fra denne kirken: en altertavle «som ikke længere kan bestemmes», en tetrakt (til skjenking av vin), et lite skinn, en jerneske («formodentlig til oblaterne»), en tårnfløy av jern (med årstallet 1726) og en brudestol. En klokke fra 1759 er overført til dagens kirke. Kirken skal ha hatt dåpshus, og inventaret er gjennomgått i «Norges kirker».

Dagens kirke
Dagens kirke er altså oppført på grunnlag av tegninger av Ole Vangberg. Til grunn for det hele ligger egentlig tegningene for Fusa kirke fra 1861. Den ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth, og så omarbeidet Vangberg tegningene for Bruvik kirke, og videre bearbeidinger ligger til grunn for Oppheim og Vinje kirker, som begge er oppført av byggmester John Alver. Kirken ble vigslet den 4. oktober 1871.

Oppheim kirke er en laftet langkirke med 250 sitteplasser. Den har tårn eller takrytter nær vestenden av skipets møne, og koret er rett avsluttet. Sakristitilbygget i øst kom til i 1963 og erstattet et lite vindfang. Det er våpenhus helt vest i samme bygningskropp som skipet, og vest for dette er et lite vindfang. Orienteringen er omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen. To søylerader går lang kirkerommet, og midtre del har tønne hvelv aktig himling, mens områdene utenfor søylene har flat himling. Det er imidlertid ingen klerestorievinduer eller lignenende som bidrar til basilikapreg. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Altertavlen (1906) har et bilde malt av Nils Bergslien. Motivet er kvinnene ved graven, og teksten under bildet er hentet fra Mark. 16, 6: «Han er opstanden.» Prekestolen står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Det finnes også en nyere lesepult. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og er lik døpefonten i Jordalen kapell. Orgelet ble levert av Olsen & Jørgensen i 1906. En klokke er støpt av Olsen Nauen i 1993, og det finnes altså en klokke fra middelalderkirken. I tillegg oppbevares en defekt klokke fra 1759.

Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegården var i bruk til 1875, og på oversiden av den ligger den gamle prestegården, som nå er en del av Voss folkemuseum. Kirken står i det sørvestre hjørnet av dagens kirkegård, og øst for kirkegården er et stort hotellanlegg. Det er god utsikt til Oppheimsvatnet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden