Bakgrunn
Nykirken sies gjerne å være den yngste av Bergens gamle sognekirker. Den første nykirken ble oppført på restene av middelalderens erkebispegård og vigslet den 18. september 1621. Det var en enkel, rektangulær steinkirke med kor og skip i samme bredde som erkebispegårdens hovedfløy, orientert fra nordvest til sørøst. Det er mulig at det dreide seg om en istandsettelse av erkebispegårdens hovedfløy. Kirken brant allerede i 1623, men ble raskt satt i stand igjen i uendret skikkelse. Et tårn ble oppført sørøst for koret, og hovedfløyen skal ha fortsatt sørøstover forbi dette og blitt brukt som handelsboder. Etter bybrannen i 1640 var det en kort stund rådstue her, og i 1644 ble det innredet prestebolig.
Skipet ble utvidet i 1643, idet det gamle koret ble integrert i skipet og nytt kor innredet i tårnfoten. Det brant i kirken i 1660, men den brant ikke ned og ble satt i stand igjen. I 1670 fikk den en tverrarm på nordøstsiden som fortsatt finnes. Tårnet ble endret på 1700-tallet. Denne kirken gikk med i brannen på Nordnes og Strandsiden den 23. og 24. juli 1756. En ny kirke ble reist i 1758–63 etter tegninger av Johan Joachim Reichborn. Kirken ble vigslet den 23. november 1763.
Kirkebygg
Nykirken er en korskirke der tverrarmene er lengre enn hovedaksen mot alterveggen. Orienteringen er snudd 90 grader i forhold til tidligere, med inngang i sørvest (samt på sidene) og kor i nordøst. Byggearbeidet gikk over en årrekke, og ikke alle detaljene er i samsvar med Reichborns tegninger. Kirken brant i 1800, men ble istandsatt året etter. Så brant den etter eksplosjonen på Vågen i 1944. Etter dette ble det uttrykt ønske i menigheten om helt ny kirke på et mer sentralt sted, men antikvariske myndigheter insisterte på restaurering, som ble gjennomført frem mot 1955 etter planer av Frederik Konow Lund og Hans W. Rohde. Ved den anledning fikk tårnhjelmen et helt annet utseende som skal være mer i pakt med Reichborns tegninger. I underetasjen ble det innredet vestibyle, kontorer og et kapell. Kirken har ifølge Kirkesøk 750 sitteplasser. Den er detaljert beskrevet i Norges kirker.
Interiør og inventar
Koret er som nevnt mot nordøst, og alterveggens oppbygning er ikke helt ulik Kongsberg kirke, skjønt uten den kirkens overdådige prakt. Nykirken har altså prekestolalter. Over selve alteret er altertavle i form av et nattverdsbilde. Dette er en kopi av et tidligere bilde, som var en kopi av et bilde av Carlo Dolci. Prekestolen er over dette igjen, med Haakon VIIs monogram på himlingen. Over dette igjen er orgelet. Det nåværende skal være et Jørgensen-orgel (se spesifikasjoner) fra 1958. På hver side av prekestolen er en nisje med furustatuer av Moses og Johannes. Disse er utført av Torvald Moseid i fri kopi etter tidligere statuer. Det er gallerier langs det meste av veggene i kirkerommet. Unntaket er selve alterveggen.
_Galeriewerk_Braun_0076.jpg){kind=link}
Kirkegård og omgivelser
Opprinnelig var det kirkegård fra Strandgaten og ned til sjøen, og «Norges kirker» forteller om gravkjellere og terrassering. Kirkegården ble nedlagt i 1863, og i 1883 ervervet havnevesenet deler av det tidligere kirkegårdsarealet til kaiområder. De små arealene som gjenstår rundt kirken, har parkpreg i dag, og Bergen har en rekke gravplasser andre steder.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Kunsthistorie.com
- Bergen byleksikon
- Bergen domkirke menighet
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 402
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Bergen