Bakgrunn
Nesheim er ganske langt oppe i Eksingedalen, og Nesheim kirke må kunne sies å være Vaksdals mest avsidesliggende kirke. Dagens kirke er stedets første. Det kom hjelpekirkegård før det kom kirke.
Det foreligger forskjellige påstander om arkitekt. Kirkesøk og Arkitekturhistorie.no krediterer Hartvig Sverdrup Eckhoff, men ifølge «Norges kirker» (samt Vaksdal historielag og forfatteren av jubileumsboken) var det Adolf Schirmer hos Statens bygningsinspektør som gjorde jobben noen år i forveien. Som kilde viser «Norges kirker» til et møtereferat fra 1903, mens jubileumsboken siterer en tilsvarende formulering fra kirke- og undervisningsdepartementet gjengitt i et brev fra Bergens stiftsdireksjon. Ifølge «Norges kirker» var Schirmer-tegningene blitt utarbeidet for Eksingedalen kirke, men den kirken skal være tegnet av Eckhoff. Dessuten er den av mur og ikke til forveksling lik Nesheim-kirken. Uansett: John Fosse (1841–1917) hadde ansvaret for grunnmuren, og sønnene hans Torkel og Knut hadde ansvaret for oppførelsen av selve bygget. Kirken ble vigslet den 17. september 1908.
Kirkebygg
Nesheim kirke er en laftet langkirke med et vesttårn (takrytter) i bindingsverk og utenfor dette et våpenhus i bindingsverk. Koret er i samme bygningsdel som skipet, og er rett avsluttet. Det nåværende sakristitilbygget (i bindingsverk) i øst er fra 1973; opprinnelig hadde kirken et mindre sakristitilbygg. Kirken har 120 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det flattelgjede laftetømmeret er umalt inne i kirken etter at vegger og gulv ble avlutet i 1980. Korskille, takstoler mm. er derimot malt. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.
Opprinnelig hadde kirken altertavle i form av et triptykon malt av Sjur Småbrekke. Nåværende altertavle har et kristusbilde malt av Anton Gundrosen i 1958. Teksten over bildet lyder «Eg er vegen, sanningi og livet» (Joh 14, 6).
Prekestolen er åttekantet, og det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten sies i «Norges kirker» å være «lokalt snekkerarbeid». Klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1908. I 1942 fikk kirken et Vestre-harmonium. Dette ble i 1976 avløst av et elektronisk Ahlborn-orgel. Dagens orgel ble tatt i bruk i 1986. Det er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og er deres opus 435. Kirken har også et piano.
Kirkegård og omgivelser
Det er ukjent når hjelpekirkegården ble tatt i brukt; det kan ha vært så lenge siden som tidlig på 1800-tallet. Den ligger på motsatt side av veien fra kirken. I 1924 ble det tatt i bruk et område rundt selve kirken til kirkegård, og på nordøstsiden av den står et redskapshus fra 1988. Kirkegården på den andre siden av veien er holdt i hevd, men ser stort sett ut til å være ryddet for gamle gravminner. Den sies å være satt i stand igjen til ny bruk, siden kirkegården rundt kirken er full.
Kilder og videre lesning:
- Kjartan Rødland (red.): Kyrkja i dalen: Nesheim kyrkje 1908–2008 (Nesheim kyrkjelydsutval, 2008; ISBN 978-82-7129-207-2)
- Norges kirker (også arkivside)
- Vaksdal historielag
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 359