Bakgrunn
Ifølge Snorre, Odd munk og Theodoricus Monachus skal Olav Tryggvason ha latt bygge en kirke på Moster i 996. Det ser imidlertid ut til å være enighet om at det ikke er den kirken vi ser i dag, som antas å være oppført på 1100-tallet. Det har vært spekulert i at Moster var fylkeskirke på et tidlig stadium, men dette er ikke bekreftet. Den var sognekirke i middelalderen og frem til 1874, da den ble avløst av Moster nye kirke. Det var meningen at kirken skulle rives, men den ble reddet fordi man på den tiden trodde det var den eldste kirken i landet. Fortidsminneforeningen engasjerte seg i saken, men hadde ikke råd til å kjøpe den. Etter noe pruting punget imidlertid P.A. Blix ut for kirken, som dermed ble reddet for ettertiden. Den ble restaurert i 1896, uten at store endringer ble gjort, og er senere istandsatt blant annet i 1954. Kirken tilhører i dag Fortidsminneforeningen.
Kirkebygg
Moster gamle kirke er en langkirke i stein (for det meste bruddstein med klebersteinskvadre). Både skip og kor er rektangulært (skipet større enn koret) og har saltak. Kirken har ikke noe tårn, og orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Det er vestportal i skipet og sørportal i koret. Begge er anlagt opprinnelig, men vestportalen bærer noe preg av endringer. Fire vinduer skal være fra middelalderen, men gjort noe om på, mens tre vinduer er etterreformatoriske.
Interiør og inventar
Innvendig er koråpningen rundbuet, og kor og skip fremstår som adskilte rom, slik det gjerne er i middelalderkirker. Korgulvet er noe høyere enn skipets gulv. Både skipet og koret har kalkmalerier fra 1600-tallet på veggene. Disse er malt på et tynt pusslag, og ble avdekket i 1925 og konservert i 1950-årene og senere. De er imidlertid i dårlig forfatning, og ikke alt er bevart. Motivene er skildret i «Norges kirker». Vinduer i sørmuren har glassmalerier fra 1732. På vestgalleriet står en lukket stol (pulpitur) inntil sørveggen. Galleribrystningen har påmalte apostelbilder i elleve felt. Det var tidligere (fra 1825 til 1947) galleri også langs skipets nordvegg.
Inventaret er for en stor del fra 1600-tallet. Altertavlen i renessansestil er en etasjetavle fra rundt 1630, med bilder fra 1825, da tavlen ble malt på nytt og påført nevnte årstall. Det store bildet i midtfeltet viser nattverden, og i etasjen over er et korsfestelsesbilde. Teksten på predellaen lyder: «Saa ofte som I æde dette brød og drikke denne Kalk forkynder I Herrens Død indtil han kommer.» (1 Kor 11, 26)
Også prekestolen antas å være fra 1630-årene. Den er sekskantet og har fire fag med et storfelt og et smalfelt hver. Stolen er påmalt årstallet 1637 og giverens navn. Stol med himling var overmalt med hvitt, men ble fargerestaurert i 1956. Døpefonten i furu er fra 1722. Den har en åttekantet himling som kan ha vært fontelokk. Fonten står på nordsiden i koret, ved siden av en prestestol, og i korets sørvestre hjørnet står en klokkerstol. Uvanlig nok er dåpshuset (fontehuset) bevart i Moster kirke. Det står under galleriet nordvest i skipet. Foran det står en lukket stol som kan ha vært inngangskonestol. Skipet har lukkede benker fra 1600-tallet med benkevanger i over mannshøyde på begge sider av midtgangen. Kirken har en middelalderklokke og en klokkke fra 1660.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og det er kirkegård også vest for Mostravegen. Det er ikke kirkegård ved dagens kirke, så det er kirkegårdsparsellene ved gamlekirken som fortsatt brukes. På kirkegården står en rekke monumenter i tillegg til vanlige (og til dels gamle) gravminner. Vest for kirken er et stort monument med granittstøtter med bronserelieffer av Olav Tryggvason, biskop Grimkjell og Olav den hellige. Dessuten finnes et krigsminnesmerke og et minnesmerke over omkomne på havet.
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 156–161
- Øystein Ekroll: Moster: Trygg hamn i 1000 år (Boksenteret forlag, 1995)
- Norger kirker
- Kunsthistorie.com
- Fortidsminneforeningen
- Kirkesøk
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 74–75
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 30–31
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland