Meland kirke

Bakgrunn
Det har stått kirke på Mæland (gnr. 16) siden middelalderen. Etter reformasjonen var Meland sogn i Hamre prestegjeld og fra 1885 i Alversund prestegjeld. I 1992 ble Meland prestegjeld utskilt. Meland var egen kommune fra 1923 og til den ble innlemmet i Alver i 2020.

Det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Det antas videre (ifølge Johan Litleskare, som viser til en innskrift over korbuen) at denne ble erstattet med en tømmerkirke i 1616. På auksjonen i 1724 ble kirken solgt til lensmann Anders Tveiten i Herdla. Etter hans død i 1750 skal det ha gått nedover med vedlikeholdet. Kirken ble avhendet til menigheten i 1856. Etter at det hadde versert planer om utvidelse og istandsetting ble det vetatt å bygge ny kirke. Gamlekirken ble så revet i 1866 etter at dagens kirke var ferdig oppført rundt 200 meter lenger nordøst. Tømmerkirkens beskaffenhet er skildret i litteraturen.

Denne kirken fikk ifølge «Norges kirker» ny altertavle i 1835–36, skjønt i litteraturen ellers påpekes det at den er fra siste halvdel av 1700-tallet. Det skal dreie seg om en portaltavle der hovedfeltet har et korsfestelsesbilde. Tavlen lå på loftet i dagens kirke før restene ble sendt til Norsk folkemuseum i 1902; på museet later tavlen til å oppbevares i magasinet, ikke utstilt. En lysekrone gitt til tømmerkirken i 1729 henger nær inngangen i dagens kirke.

Dagens kirke
Dagens kirke ble tegnet av Johannes A. Øvsthus og oppført av byggmester Askild Aase. Kirken ble vigslet den 14. september 1866.

Meland kirke er en laftet langkirke med 380 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-sørvest) flankert av trappehus, og koret er rett avsluttet. Vestre del av koret er flankert av sakristier i flukt med skipets langvegger og under skipets saltak. Sør for søndre sakristi er et nyere vindfang/toalett, og nord for nordre sakristi er et tilbygg med dåpsventerom, konfirmantrom mm. Disse tilbyggene ble oppført i 1954–55 etter tegninger av Ole Halvorsen. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen og et stykke langs langveggene, med orgel helt i vest (eller vest-sørvest). Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den største i midten og lave skranker i de mindre sidebuene. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Den nygotiske altertavlen er tredelt, og bare midtfeltet har bilde, mens sidefeltene har hver sin lille skulptur på konsoll. Alterbildet er signert J.L Losting i 1866 og viser Jesus iført rød kjortel og blå kappe, omgitt av kvinner og menn. Teksten under bildet lyder: «Kommer hid til mig alle I som arbeide og ere besværede jeg vil vederkvæge eder» (Matt 11, 28)

Prekestolen står i den søndre korbuen og har oppgang fra koret. Den er i likhet med døpefonten åttekantet. Klokken skal være støpt av en klokkestøper Ingebrigtsen i Laksevåg og erstattet to mindre klokker som var i bruk til 1907. Orgelet ble ifølge orgelregisteret bygget av Schulze & Söhne i 1865 og ble ifølge «Norges kirker» overtatt fra Mariakirken i Bergen i 1927. Orgelet ble omfattende restaurert i 1986 av folk fra Bruno Christensen & Sønner.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er mer eller mindre omgitt av forskjellige kirkegårdsstykker, dels terrassert. Et hus oppført som forsamlingshus i 1910 tjener som menighetshus. Kirkegården på det gamle kirkestedet er fortsatt omgitt av et steingjerde.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden