Bakgrunn
Jondal i Hardanger var tidligere en del av Strandebarm kommune og prestegjeld. Jondal ble egen kommune i 1862, men ble i 2020 slått sammen med Ullensvang og Odda til nye Ullensvang kommune. I 1968 ble sognet overført til Ullensvang prestegjeld. Det har vært kirke på stedet (Prestegard, gnr. 28) siden middelalderen. En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1727, og denne stod til dagens kirke ble oppført i 1888 av byggmester Torjus Tengesdal, som også utarbeidet tegninger. Kirken ble vigslet den 18. juli 1888. Tilbyggene rundt tårnfoten er fra 1978 etter tegninger fra Einar Vaardal-Lundes arkitektkontor.
Kirkebygg
Jondal kirke er en laftet langkirke med 500 sitteplasser, og sies å være den største kirken i Hardanger. Kirken har vesttårn (strengt tatt i vest-sørvest), og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Søylerader og forskjeller i takhimlingen gjør kirkerommet treskipet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Skråvinduene i koret har glassmalerier av Bernhard Greve fra 1957. Vinduet i nord har korsfestelsen som hovedmotiv, mens hovedmotivet i sørvinduet er oppstandelsen.
Den nygotiske altertavlen har et bilde av nedtagelsen fra korset malt av Nils Bergslien i 1887. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30) På korets nordvegg henger dessuten altertavlen fra gamlekirken. Et påmalt årstall daterer tavlen til 1726. Det største bildet viser nattverden, mens bildet over det er omgitt av en laurbærkrans og har en folkemengde som ser ut til å feire oppstandelsen.
Uvanlig nok er både prekestolen som er laget til kirken, og den den som ble brukt i den tidligere kirken, i kirkerommet. Døpefonten har form av en dåpsengel fra 1700-tallet som holder dåpsfatet. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1988 (deres opus 408). «Norges kirker» avbilder fire klokker (klokke A, klokke B, klokke C, klokke D). De to første er fra middelalderen og ser ut til å være til oppbevaring. De to siste, som er i bruk, er støpt av Olsen Nauen i 1998.
Foruten de inventargjenstandene som er beskrevet her og i «Norges kirker», er det bevart gjenstander fra de gamle kirkene andre steder. I Universitetsmuseet i Bergen finner vi således en døpefont i kleberstein fra middelalderen, et krusifiks fra ca. 1250, en gotisk lysekrone i jern, et låsbeslag i jern, en kirkedør og et par søyler fra et korskille. Det kan tenkes at det finnes andre gjenstander bevart rundt omkring.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens sørvestre hjørne, og kirkegården er ikke spesielt stor. Det meste av den er omgitt av en mur, og nær muren står et krigsminnesmerke. På nordsiden er et nyere kirkegårdsområde som på noen kart er merket «prestegard». I Jondal er det gravplass også på Herand.
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: «Jondal kyrkje» i Norges kirker (også arkivside)
- Eirik Gulestøl og Steinar Kristensen (red.): Jondal kyrkje 100 år (Jondal sokneråd, 1988)
- B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt (Grieg: Bergen, 1904), særlig s. 438–449
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 363
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 72–73
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland