Bakgrunn, tidligere kirker
Dagens Husnes kirke er fra 1874, men representerer et kirkested som går tilbake til middelalderen. Før dagens kirke ble oppført, stod kirkene på Kaldestad (gnr. 146 og gnr. 147), et par–tre kilometer lenger sørvest. Så ble altså kirkestedet flyttet til Onarheim (gnr. 143) i 1874. I 1968 ble Husnes utskilt som eget prestegjeld (som også omfattet Holmedal). Kaldestads sogneprest Erlend («dominum Erlendum presbyterum») er omtalt i et diplom fra 1337, og «kallðe staða sokn» er omtalt i et diplom fra 1342. Kirken skal visstnok ha vært nevnt i Bergens kalvskinn, idet det antas at siden der den er omtalt, mangler.
Det antas at middelalderkirken var en stavkirke som på 1600-tallet ble omtalt med Husnes-navnet. Denne skal før 1660 ha blitt avløst av en tømmerkirke. Tømmerkirken antas å ha vært en langkirke med vesttårn og kor. Den skal være omtalt av presten Peder Hertzberg som «en liden og trang træbygning». Koret skal ha hatt et par bemalte glassruter med årstallet 1632, som kan tenkes å vise til byggeår. Kirken skal ha vært uten benker til 1660-årene. Hans-Emil Lidén forsøker i «Norges kirker» å rekonstruere kirkens inventarhistorie. Blant annet skal kirken ha hatt en altertavle med bilde som viser nattverdens innstiftelse. Noe av inventaret er overført til dagens kirke. Det er omtalt reparasjoner i bl.a. 1659, 1662, 1644, 1699, 1745, 1772, 1789, 1846 og 1848.
Kirken hadde samme eier som baroniet i Rosendal frem til 1865, da den kom på kommunens hender. Planer om ny kirke vokste frem. Ifølge Lidén skal tegninger først ha blitt utarbeidet av Andreas Grønning, men han døde i 1854. Kirken ble oppført i 1873–74 etter tegninger utført av J. Utne med Askild Andersen Aase som byggmester. Den ble vigslet den 11. september 1874. Gamlekirken ble tatt ned i 1875, og materialer fra den skal ha blitt brukt i et hønsehus på Skorpo.
Kirkebygg
Husnes kirke er en langkirke med tårn i vest-sørvest, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor. Den har ifølge Kirkesøk 280 sitteplasser. Kirken ble i 1960 istandsatt etter planer av Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde. I 1974 ble den noe ombygget etter planer av Peter Helland-Hansen. Før ombyggingen var langhuset kortere enn i dag og hadde deler av koret flankert av sakristier i østenden. Ved ombyggingen ble skipet forlenget, og et noe lengre polygonalt avsluttet tilbygg ble oppført for å romme koret. Kirken fikk også et tilnærmet kvadratisk sakristitilbygg på sørsiden.
Interiør og inventar
Kirken ser ut til å ha flattelgjet laftetømmer (malt) synlig i kirkerommet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.
Den nygotiske altertavlen har et bilde som viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. Det er malt av Lars Osa i 1892 i kopi etter et bilde av Bernhard Plockhorst.
Prekestolen står i koråpningens høyrekant (sør). Den er fra ca. 1630, overført fra gamlekirken. Den har storfelt med portaldekor, men uten bilder. Skal vi tro at det har vært evangelistbilder her en gang i tiden? Stolen kom på plass i 1960; opprinnelig (altså fra 1874) hadde kirken en ny prekestol som var åttekantet. Døpefonten (på alder med kirken) er åttekantet. Dåpsfatet i messing er fra 1600-tallet. Kirken har en stålklokke støpt av Vickers & Sons i Sheffield i 1874.
Kirkens første orgel (et harmonium?) ble anskaffet fra Sandnes i 1900. I 1955 ble det montert et hammondorgel. Dagens orgel (18/II + P) ble bygget av firmaet J.H. Jørgensen og kom på plass i oktober 1977. Flere inventargjenstander er skildret i «Norges kirker».
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens vestre utkant, ikke mange titalls meter fra sjøen, med en vei imellom. Den gamle kirkegården er altså 2–3 kilometer mot sørvest. Den er omgitt av steingjerde, men brukes ikke til gravlegginger i dag. I portaloverbygget henger en liten klokke fra gamlekirken, og øverst troner en vindfløy fra gamlekirken med årstallet 1644.
Kilder og videre lesning:
- Hans-Emil Lidén: «Husnes (Kaldestad) kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; Land og kirke, 2000; ISBN), s. 276–283
- B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus amt (Bergen, 1907), s. 236–237
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 393
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det nåværende kirkestedet
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om kirkestedet på Kaldestad
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 50–51
- Lars Jostein Rørvik: To kyrkjer, éi tru. Eid kyrkje 200 år. Husnes kyrkje 150 år (Kapabel forlag, 2024; ISBN 9788281633117)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland