Bakgrunn
På Holdhus i Hålandsdalen stod det en stavkirke i middelalderen. Den er første gang nevnt i 1306. Kirkestedet er der grensene for gårdene Håland (gnr. 48), Holdhus (gnr. 49) og Haugen møtes, og kirken var inntil 1900 kjent som Haalandsdalen kirke (eller kyrkje). Middelalderkirken var sognekirke; etter reformasjonen ble Haalandsdalen anneks til Fusa.
Bygningshistorien synes noe uklar, men det virker som om stavkirken fikk et tømret kortilbygg i 1618. Stavkirken (altså skipet) er siste gang nevnt i 1721, og årstallet 1726 er brent inn i flere vinduer. Dette tolkes som at nytt skip ble oppført det året, som er like etter det store kirkesalget. Det kan se ut til at skipet er plassert inntil en tårnbasis som er omtalt på 1600- og 1700-tallet. Så har det versert forskjellige teorier om koret og andre bygningsdeler. Dette er skildret i Norges kirker. Kort fortalt forekommer materialer av forskjellig alder i flere bygningsdeler, så det har åpenbart vært gjenbruk ved nyoppføring/ombygging.
I 1867 solgte de private eierne kirken til sognet. Da var kirken i minste laget, og ny kirke ble oppført på Eide, litt lenger sørøst. Den ble tatt i bruk i 1890. I 1889 ble gamlekirken solgt til Hans H. Holdhus for riving innen to år, men Holdhus solgte den til Fortidsminneforeningen, som besørget en omfattende reparasjon i 1905–06 ved Schak Bull.
Kirkebygg
Holdhus gamle kirke er altså en laftet langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor. Tårnet er i bindingsverk, og utenfor tårnet er et våpenhus (også i bindingsverk). Kirken har ifølge Kirkesøk 90 sitteplasser.
Interiør og inventar
Veggene i skipet er gjennomillustrert med rundbuer, akantusranker og draperier. På østveggen til venstre over koråpningen er det malt et bilde av korsfestelsen. Over koråpningen er en steinskulptur av Maria med barnet. Korets vegger og tak ser ut til å være ubehandlet.
Over det kasseformede alteret er en altertavle fra 1839 med et oppstandelsesbilde med teksten «Han er oppstanden» (Matt 28, 6) under. På nordelen av korets vestvegg henger dessuten en katekismetavle fra 1590. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, og døpefonten sies å «Norges kirker» å være et brett på hengsler i koråpningens nordøstkant. Kirken har faste benker med malte dører (for det meste). De to klokkene antas å være fra middelalderen.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde. Utenfor kirkegården er et minnesmerke over napoleonskrigene satt opp i 1914.
Kilder og videre lesning: