Herdla kirke

Herdla kirke
Foto: Fra Panoramio via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Herdla er en øy nord for selve Askøy, men de to er forbundet med bro. Herlø kommune ble utskilt fra Manger i 1871 og innlemmet i Askøy i 1964. Herdla har hatt kirke siden middelalderen, og kirkestedet har hele tiden vært på gnr. 42. Kirken er nevnt i 1146, men den eldste kirkens beskaffenhet er ukjent utover at den antas å ha vært i romansk stil, og den var viet til Nikolas av Myrnia.

En steinkirke i gotisk stil (med spissbuer) ble oppført rundt 1300 og stod til 1861. Arkitekt Christian Christie tegnet av denne kirken, og hans tegninger er å finnes i Fortidsminneforeningens arkiv. Noen er gjengitt i Bendix Bendixens bok Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, der kirken også er skildret i teksten.

Kirkebygg
Dagens kirke er en langkirke i mur som opprinnelig ble reist i 1863 etter tegninger av Christian H. Grosch, men den har brent og blitt skadet en rekke ganger. I dag har kirken ifølge Kirkesøk 540 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Det nordlige av disse kom til etter en brann i 1934.

Ved byggingen ble stein fra gamlekirken brukt i den nye kirkens murer. Kirken skal ha vært fin å se til utvendig, mens det indre visstnok ikke svarte til forventningene, og det gjaldt også inventaret. Noe ble pusset opp i 1871, og i 1888 ble en kopi av Tidemands Oppstandelsen (fra Bragernes kirke) anskaffet. Interiøret ble restaurert høsten 1910 under ledelse av Jens Zetlitz Monrad Kielland. Ved den anledning ble bl.a. prekestol og døpefont byttet ut, og det sies at kirken fremstod som ny. Senere ble kirken pusset opp til 70-årsjubileet i 1933. Da fikk den satt inn glassmalerier i et par korvinduer og katedralglass i et par andre. Mindre enn et år senere brant imidlertid kirken, slik at bare murene stod igjen. Noen få gjenstander ble reddet, men det meste gikk med.

Kirken ble i en viss forstand rekonstruert i 1935 etter planer av Ole Halvorsen, som ofte krediteres som kirkens arkitekt. Den ble vigslet den 22. september 1935. Bilder av kirken fra denne tiden viser enkelte forskjeller fra i dag. Kirken var høyere og hadde brattere tak. Tårnet synes å ha vært noe høyere og slankere, og det var trappegavler i hver ende av skipet. Under krigen ble kirken brukt som ammunisjonslager og hestestall av tyskerne, som revet taket og tårnet og gjorde veggene lavere. Innen dette var glassmaleriene og orgelet reddet unna. Videre bygget tyskerne et underjordisktunnelsystem med nedgang under kirken, og det var flyplas på Herdla.

Etter krigen stod det meste av murene igjen, men i første omgang ble det vedtatt å rive disse og oppføre kirke på et nytt sted. Tiden gikk imidlertid, og det ble besluttet å gjenreise kirken på stedet, men den skulle være 3,7 meter lavere enn før. Igjen var det Ole Halvorsen som fikk oppgaven, og kirken ble vigslet den 1. april 1951. Igjen fremstod kirken med nytt utseende. Tårnet var relativt lavt og hadde saltak. Dette ble gjort om på i 2008, da tårnet fikk et mer klassisk utseende med høyt spir.

Interiør og inventar
Interiøret er typisk for norske langkirker, med orgelgalleri innenfor inngangen og kor i øst. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i tre korvinduer. Disse antas å være utformet av Olav Ansgar Larsen og utført av firmaet G.A. Larsen etter brannen i 1934. I vinduet i fondveggen ses korsfestelsen med Maria og Johannes (samt flere andre skikkelser). I det sørøstre er oppstandelsen fremstilt, og motivet i det nordøstre viser julenatten med hyrdene på marken samt svevende engler. Før sakristiet i nord ble oppført, var det et fjerde korvindu på nordsiden. Et østvindu i sakristiet på nordsiden har et vindu med korsfestelsesmotiv.

Altertavlen er signert Ole B. Eyde i 1935 og viser nattverden. Gamlekirkens prekestol fra 1600-tallet (muligens 1631) var blitt stuet bort i 1861, men tatt i bruk igjen i 1910. Den gikk med i brannen i 1934. Dagens prekestol ble skåret av Kai Brevik i 1935. Den står i koråpningens nordkant og har oppgang fra koret. Stolen sies å være en fri kopi av stolen som brant. Den er sekskantet og av eikefiner, og den har utskårne relieffer av eik. Blant disse er fire stående evangelistfigurer og en kristusfigur, og på bakveggen er et tablå av Bergprekenen. Stolen har himling. Døpefontens klebersteinskum fra 1910 ble reddet ut ved brannen og har fått en ny sokkel.

I tårnet henger to klokker støpt av det firmaet vi i dag kaller Olsen Nauen. De er fra hhv. 1920 og 1935. Etter brannen fikk kirken et orgel (19 + 2tr, ifølge orgelregisteret) fra Vestre orgelfabrikk. Det er dette som ble stuet bort under krigen. Undertegnede har ikke sett noe som tyder på at dette orgelet er byttet ut.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er mer eller mindre omgitt av kirkegården. På kirkegården står to krigsminnesmerker: ett vanlig over falne lokale og ett over falne serbere.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden