Gjerstad kirke

Bakgrunn
Gjerstad (gnr. 29) på Osterøy har hatt kirke siden middelalderen. Den hadde også eget sogn. Eldste kjente omtaler er fra 1329 (DN i.206, DN IV.188), idet det sies at presten sammen med presten i Hosanger («prester a Geirastadum Hosangrum») skulle betale en halv mark sølv i pavetiende. Kirke, sogn og prest er også omtalt gjentatte ganger i Bergens kalvskinn. Etter reformasjonen ble Gjerstad anneks til Haus. Administrativt tilhørte Gjerstad Haus kommune (eller formannskapsdistrikt) fra 1838. I 1964 ble den delen som lå på Osterøy, innlemmet i den nye Osterøy kommune. Kirkelig inngikk Gjerstad i Osterøy prestegjeld inntil prestegjeldene ble faset ut.

Det antes på generelt grunnlag at middelalderkirken var en stavkirke. En rekke gjenstander av varierende alder er bevart fra denne kirken. Universitetsmuseet i Bergen skal således ha rester av en klebersteinsdøpefont, en prosesjonslysestake, noen sengotiske utskjæringer i eik (se Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt) og noen benkevanger fra 1590. I dagens kirke henger et krusifiks fra 1300-tallet over korbuen.

Kirken ble avløst av en tømmerkirke i 1622 (av en eller annen grunn datert til 1628 av Bendix Bendixen, skjønt 1622 skal ha vært skåret inn over vestinngangen, ifølge Johan Litleskare). «Norges kirker» har mer detaljerte opplysninger om denne kirken. Kirken kom som andre kirker i privat eie etter auksjon i 1724, og ble innløst av kommunen i 1868. Ny kirke ble oppført kort etterpå.

Dagens kirkebygg
Dagens Gjerstad kirke ble tegnet og oppført av byggmester Ole Vangberg, og stod klar i 1870. I 1956–57 ble den noe ombygget etter planer av Ole Landmark. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 420 sitteplasser. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, med tårn (i bindingsverk?) i førstnevnte retning. Koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader gir kirkerommet et tredelt preg; skipets midtparti og koret har et slags tønnehvelv, mens sidene har flat himling. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er en portaltavle som skal være snekret av O. Johnsen. Den har sterke likhetstrekk med tavlene i Arna, Bremnes, Os og Sveio kirker. Før 1930 hadde storfeltet et bilde av Kristus med utstrakte armer som skal ha lignet på alterbildene i Meland, Tysnes og Os kirker. Tavlen ble skadet av brann pinsen 1930, og nye bilder ble malt av Frida Rusti i 1931. Bildet i storfeltet viser Kristus som velsigner to kvinner og et barn, med to menn stående bakom. Nattverdsbildet på predellaen og oppstandelsesbildet øverst skal være opprinnelige (altså fra 1870).

Den åttekantede prekestolen står til høyre i koråpningen. Også døpefonten er åttekantet. Den skal være tegnet av Landmark. Kirken har to stålklokker fra Bochumer Verein . Orgelet ble bygget av Paul Ott i 1977 og avløste et Landrog-orgel fra 1914

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på kirkegårdens sørøstre del, og det er parkeringsplass på nordøstsiden. Nord for kirken står et servicebygg. På en haug i nordkant av kirkegården står en minnebauta knyttet til napoleonskrigene.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden