Bakgrunn, stedets kirkehistorie
Det ser ut til at Fusas hovedkirke har stått på Opsal (gnr. 34) siden middelalderen. Administrative grenser har riktignok variert litt gjennom tidene, og det har stått flere kirkebygg der. Vi vet om fire.
Den første var trolig en stavkirke. Dens skyldparter er omtalt i Bergens kalvskinn. En klebersteinsdøpefont herfra skal være å finne i Bergens museum. Middelalderkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1600. Dette ser ut til å ha vært en langkirke med takrytter, smalere kor og våpenhus, og regnskapene tyder på at det var svakheter ved konstruksjonen.
Etter at Fusa ble eget prestegjeld i 1855, fikk stedet ny kirke. Denne ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth og fikk endringer pålagt av stiftsdireksjonen. Kirken ble oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 24. november 1861. Dette var en langkirke med vesttårn. Det antas at kirken var laftet, og den hadde liggende panel utvendig. Søylerader gjorde kirkerommet treskipet. Bygningshistorie og inventar er gjennomgått i «Norges kirker». Denne kirken brant ned til grunnen den 11. januar 1959. Det kan tilføyes at Ole Vangberg bearbeidet tegningene, og hans bearbeidelser ble brukt ved oppføringen av Bruvik, Vinje og Oppheim kirker.
Dagens kirkebygg
Nåværende kirke er tegnet av Ole Halvorsen og ble vigslet den 2. september 1961. Selve kirken er en treskipet langkirke (med ganske smale sideskip). Koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Tårnet er asymmetrisk plassert til side for langskipet, og på motsatt side er et kjøkkenutbygg. Mellom tårnfoten og sakristiet på nordsiden går en åpen svalgang. Det er menighetssal under vestgalleriet. Alt i alt kan det argumenteres for at vi har å gjøre med en slags arbeidskirke.
Interiør og inventar
Orgelgalleriet er altså over menighetssalen i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. På alterveggen er et murmaleri av Jesus og den samaritanske kvinne, utført av Bjørn Tvedt i 1962. Teksten under bildet lyder: «– og han gav deg levande vatn» (jf. Joh. 4, 10). Døpefonten forener korsform og kalkform og har en fordypning til dåpsfatet. Den ene klokken er støpt av Bochumer Verein i 1874, den andre av O. Olsen & Søn i 1961. Kirken overtok i 1962 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916 fra Birkeland kirke. Dette ble i 2004 avløst av et orgel fra nederlandske Steendam.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger helt sør på den gamle kirkegården, som langt fra er full. Langt fullere er kirkegården fra 1892, litt lenger øst-nordøst — og nordøst for veien som fører ned fra fylkesvei 552 og til (den tidligere?) Opsalneset fergekai. Prestegården er øst for denne. Øst for kirken og øst på kirkegården nord for kirken står to små bygg som kan tenkes å være servicebygg og redskapshus. På kirkegården er et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Hans-Emil Lidén: Fusa kirke (i «Norges kirker»)
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 374
- B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt (Grieg: Bergen, 1904), særlig s. 307–312
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 114–115
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland