Fjelberg kirke

Bakgrunn, stavkirke
Fjelberg kommune ble innlemmet i Kvinnherad kommune i 1965, og prestegjeldet og kirkestedet går tilbake tilmiddelalderen. Kirkestedet er på prestegården (tidl. gnr. 32, nå nr. 210), på Fjelbergøya i Klosterfjorden. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Eldste kjente omtale er i registeret til Bergens kalvskinn (ca. 1360), men tekstsiden som det vises til, er gått tapt. I 1721 er kirken omtalt som «een gammel og i Grund forraadnet Stave Kirche, hvor udj Tienisten med allerstørste LifsFare forettes, og i sær naar det blæser Noget hart» (sitert i «Norges kirker», som følger reparasjonshistorien fra 1618 til kirken ble revet).

Kirkebygg
Stavkirken ble revet og ny kirke oppført i 1722. Det er denne kirken som fortsatt står, skjønt den har blitt noe endret i årenes løp. I 1864 ble kor og skip forhøyet med fire omfar, i 1939 ble interiøret endret, og i 1969 ble det oppført et sakristi øst for koret.

Fjelberg kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 160 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-nordvest), og koret er rett avsluttet og har altså et rett avsluttet sakristi i forlengelsen. Det er også et lite våpenhus eller bislag i vest. Det er innredet toaletter i kjelleren under koret. Tømmeret i kirken er flattelgjet, og kirken har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i hele sin bredde (men er litt avskjermet i høyde), og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.

Altertavlen datert 1733 er skåret av Niels Nielssøn Høyby. Storfeltet har et nattverdsbilde etter et bilde av Rubens slik det fremstår i et kobberstikk av Boetius à Bolswert. Toppstykket har et forsfestelsestablå flankert av et par englefigurer på toppen av to søyler som flankerer hovedbildet. Innskriftsfeltene på vingene ser ut til å inneholde givernes navn. Også predellaen har et tekstfelt. Tavlen ble restaurert i 1939 etter å ha vært overmalt.

Den åttekantede prekestolen står i koråpningens høyrekant (sør) og har oppgang fra koret. Stolen er fra 1800-tallet, men evangelistmaleriene er utført av Egil Rognaldsen, trolig i 1939. Også døpefonten er åttekantet. Det skal finnes to klokker: en fra middelalderen og en yere. Orgelet ble bygget av Robert Gustavsson i 1987.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står som antydet på prestegårdens grunn. Prestegården er like nord for kirken, og kirkegården er øst for prestegården, mens den tidligere kirkegården rundt kirken er fri for gravminner. I vestkant av kirkegården som er i bruk, inntil veien, står et bårehus i betong som ifølge «Norges kirker» (utgitt 2000) er nytt.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden