Bakgrunn
Det som inntil 1972 var Fana kommune, utgjør i dag en stor del av Bergen kommunes areal. Fana kirke er fra middelalderen, men har naturligvis gjennomgått enkelte endringer opp gjennom årene. Kirken er første gang nevnt i 1228, da det er snakk om at Det hellige kors’ kirke og hospital har blitt grunnlagt på nytt eller fra nytt av. Det er uklart hvorvidt dette betyr at at kirke og hospital ble oppført på denne tiden, eller om det dreide seg om en ombygging eller gjenoppføring. Det eldste murverket sies å ha kjennetegn som gjør at det tidfestes til før 1200. Ting tyder ellers på at kirken var sognekirke i tillegg til å være hospitalskirke. Hospitalet skal ha ligget vest for kirken, og murrester fantes på slutten av 1700-tallet, men er borte i dag.
Fana kirke ble for øvrig overtatt av korsbrødrene ved Apostelkirken i 1303, og i 1308 ble det omtalt som et av de kongelige kapellene. Den ble solgt på auksjonen i 1723 og hadde flere private eiere før den havnet på kommunens hender i 1862. Kirken ligger på en voll nordvest for Fanaelva, som i middelalderen dannet grensen mellom Nordhordland og Sunnhordland.
Kirkebygg
Fana kirke er en langkirke av stein med smalere og lavere, rett avsluttet kor. Ifølge «Norges kirker» har kirken trolig hatt et vesttårn som brant i 1644 etter lynnedslag. Christian Christie, som målte opp kirken i 1860, mente at skipet opprinnelig hadde vært lengre enn det var da; det er mulig han fant rester av en grunnmurt tårn. Det har vært flere ombygginger, så som i 1870 etter planer av Askild Aase og i 1926–27 og 1953 etter planer av Frederik Konow Lund. Ved Aases ombygging ble kirken forlenget, og de gamle vindusåpningene ødelagt, mens Konow Lunds ombygginger har forsøkt å rekonstruere noen av de tapte detaljene. Kirken har 450 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.
Interiør og inventar
I vest over våpenhuset er det orgelgalleri med spissbuet åpning inn til kirkerommet. Også koråpningen i øst er spissbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alt det gamle inventar var blitt fjernet i 1870, og i 1926–27 fikk kirken igjen nytt inventar. Unntaket er altrbildet, som ble behold, men fikk ny omramming. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane. Det finnes for øvrig et par alterskapfigurer på Historisk museum som muligens stammer fra Fana. Hvis dette stemmer, har altså kirken hatt et alterskap.
Vinduene i koret fikk glassmalerier i 1926–27, mens vinduene i skipet fikk det i 1953, alle ved Bernhard Greve. Middelalderdøpefontens fot og skaft er i Bergens museum, men fonten som brukes, er kopiert etter dette med tillegg av en kum rekonstruert etter en tegning av Christie. Det finnes et par middelalderklokker samt en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1971. Orgelhistorien kan følges i Norsk orgelregister. Kirken har i dag et Jørgensen-orgel fra 1969.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg opp skråningen vest for Titlestadvegen, og kirken står nær kirkegårdens sørvestre hjørne. Sørøst for kirken og forbundet med den via en lav fløy er en steinbygning med kapell/sakristi tegnet av Frederik Konow Lund og oppført i 1927. Nordøst for kirken er et menighetshus oppført i 1965–66 — også det tegnet av Konow Lund.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Bergen byleksikon
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 398
- B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt (Grieg: Bergen, 1904), s. 346–361
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 148–149
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland