Bakgrunn, tidligere kirker
Eide i Kvinnherad hadde kirke og eget sogn i middelalderen. Kirkestedet er på gnr. 191 (tidl. gnr. 13). «Edis kirkio sokn wid Holzno clostre a Swndhordalande» er omtalt i 1452. Halsnøy kloster hadde rett til å utpeke prester til kirken blant brødrene ved klosteret. Etter reformasjonen var Eid knyttet til Fjelberg hovedkirke.
Det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Denne ble i 1668 avløst av en tømmerkirke. Denne stod til 1824, da dagens kirke ble oppført. Dens reparasjonshistorie kan leses ut av «Norges kirker», som også omtaler enkelte inventargjenstander.
Dagens kirkebygg
Eid kirke står på Eide gårds høyeste punkt og ble oppført av Lars Bastianson, muligens etter at den forrige kirken brant. Den ble vigslet av biskopen i 1824. I 1891–93 fikk kirken nytt våpenhus, vinduene ble gjort større, og kirken galleri langs langveggen i nord. Et sakristi i øst (ark. Frederik Konow Lund) kom til i 1920, og i 1952–53 ble kirken restaurert etter planer av Konow Lund og Peter Helland-Hansen.
Eid kirke er en laftet langkirke med våpnehus og tårn i vest, skip og kor er i samme rektangulære bygningsdel, og kirken har et rett avsluttet sakristi i den østre forlengelsen. Orienteringen er rett vest/øst. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 180.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret har en rundbuet åpning som deler det i to. Altertavlen står i den østre delen innenfor korbuen, mens prekestolen står på podiet utenfor denne. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.
Altertavlen (muligens fra 1702) har to etasjer og predella. Hovedfeltet har en utskåret korsfestelsesgruppe med Maria og Johannes, mens toppfeltet har et malt himmelfartsbilde. Prekestolen skal også være fra tidlig 1700-tall. Den har oppgang gjennom en åpning i korveggen.
Den gamle døpefonten ble rundt 1890-årene avløst av en ny font med åttekantet kum som nå er lagret på kirkeloftet. Den nåværende fonten er fra restaureringen. Kirkeklokken sies å være støpt av K. Quarme og G. Netland Florvaag Aare i 1826. Kirken fikk sitt første orgel (Olsen & Jørgensen) i 1912. Dagens orgel (se spesifikasjoner) ble bygget av Werkstãtte für Orgelbau Peter Vier og kom på plass i 1988.
Kirkegård om omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne, sør for Klostervegen. Det finnes også minnelund (fra 2022). Bårehuset er tegnet av Knut Eide og ble oppført i 1984. Det er parkeringsplass øst for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Hans-Emil Lidén: «Eid kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; NIKU/Gyldendal, 2000; IBSN 82-05-27315-4), s. 207–215 (også arkivside)
- Lars Jostein Rørvik: To kyrkjer, éi tru. Eid kyrkje 200 år – Husnes kyrkje 150 år (Kapabel forlag, 2024; ISBN 978-82-8163-311-7)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 388
- Kvinnherad kirkelige fellesråd
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 68–69
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland