Bakgrunn, tidligere kirker
Bruvik ble i 1870 utskilt fra Haus som egen kommune med arealer på begge sider av Veafjorden, det vil si på fastlandet (arealer i nåværende Vaksdal kommune) og på Osterøya. I 1964 ble fastlandsdelen innlemmet i Vaksdal, mens Osterøy-delen ble en del av dagens Osterøy kommune. Bruvikbygda er på denne øya, og stedet har hatt kirke siden middelalderen.
«Bruuikar kirkiu sokn» er omtalt i 1340, og det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Den ble trolig avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet (muligens 1608). Denne ble i 1721 beskrevet som en liten tømmerkirke «med eet lidet Taarn oven paa, og eet Stave Waabenhuus fremmen for». Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon, og var innom flere hender før menigheten overtok i 1864. I 1866 ble den revet.
Dagens kirkebygg
Til oppførelsen av Bruvik kirke er det tatt utgangspunkt i Frederik Hannibal Stockfleths tegninger til Fusa kirke (fra 1861). Disse ble bearbeidet av Ole Vangberg og senere brukt også ved oppførelsen av Vinje og Oppheim kirker. Vangberg var byggmester for kirken, som ble vigslet den 13. mars 1867.
Bruvik kirke er en laftet langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor. Sakristitilbygget i øst kom til i 1937. Kirken har liggende panel utvendig. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 350.
Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlingen gir kirken et visst treskipet preg. Midtpartiet har tønnehvelv, mens sideskipene har flat himling. Det er orgelgalleri i vest og et lite stykke langs nord- og sørveggen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koråpningen er rundbuet, og det er ikke noe markert korskille utover nivåforskjellen og det faktum at koret er i en smalere bygningsdel.
Selve altertavlen har sterke likhetstrekk med altertavlene i Fitjar og Uggdal kirker, men bildene er forskjellige. Bildet i storfeltet er malt av Lars Osa i 1933 i kopi etter det opprinnelige bildet, som ble malt P.T. Holst, men senere ødelagt. Motivet er Jesus som velsigner barna, og teksten under bildet lyder: «Den som ikkje tek i mot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.» (Mark 10, 15)
Både prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten har åttekantform. Et Husted-orgel avløste i 1994 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907, men det gamle orgelet er fremdeles i kirken. Den ene klokken er støpt av P. Prahl i Bergen i 1850, den andre av O. Olsen & Søn i 1947. I tillegg oppbevares en liten klokke.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står ned mot strandkanten, i kirkegårdens sørvestre hjørne. Kirkegården er omgitt av en steinmur, og i tillegg finnes et stykke på vestsiden av veien som fører ned til kirken. Utenfor kirkegårdsmuren står et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Hans-Emil Lidén: «Bruvik kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 3; NIKU/Gyldendal, 2003), s. 144–149 (også hos Osterøy sogn)
- Johan Litleskare: Bruvik kyrkjor og kristenliv 1608 – 1867 – 1937. Festskrift til Bruvik kyrkje sin 70-aarsdag 13. mars 30. mai 1937 (Lunde forlag, 1937)
- B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt (Grieg: Bergen, 1904), særlig s. 604–605
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 369
- Bruvik sogn
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 161–162
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland
- En jubileumsbok ble utgitt i 2017