Bakgrunn
Bremnes var egen kommune fra 1916 til den ble innlemmet i Bømlo i 1963. Tettstedet som tidligere ble kalt Bremnes, går nå under navnet Svortland. Det er kommunens administrasjonssenter på vestsiden av øya Bømlo.
I middelalderen hadde Bremnes kirke på Gåsland (gnr./bnr. 94/4), nord for Storavatnet og sør for Gåslandsvegen. Gasalandi [kirkia] er omtalt i registeret i Bergens kalvskinn (1300-tallet). Den var sognekirke med egen prest, med prestegård på Gåsland. Etter reformasjonen er «Brimnes kirche» omtalt i 1563. Da var kirken anneks til Moster.
Middelalderkirken skal ha vært en stavkirke som ble avløst av en tømmerkirke samme sted i 1689. «Norges kirker» gjennomgår det som er kjent om disse kirkene. Fra 1852 ble oppføring av ny kirke diskutert i kommunestyret. Etter strid om tomtevalg ble det fattet vedtak i 1864, og Jacob Wilhelm Nordan fikk i oppdrag å tegne ny kirke. Tegningene ble godkjent i 1867, og byggmester ved oppføringen var Ole Vangberg. Kirken ble vigslet den 16. september 1869. Dagens kirkested er på Svortland (gnr. 109), omtrent en kilometer fra det gamle kirkestedet.
Kirkebygg
Bremnes kirke er en langkirke der skipet er laftet, mens koret (og formodentlig tårnet) er i bindingsverk. I 1965–66 ble kirken reparert og påbygget etter planer av Ole Halvorsen. Da ble koret forlenget, og våpenhuset ved tårnfoten samt de sakristiene som flankerer koret, ble utvidet. Kirken har ifølge Kirkesøk 750 sitteplasser. Orienteringen er nesten helt vest–øst: Vesttårnet er ørlite sør for denne aksen. Kirken har ligende panel utvendig.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Den åttekantede prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret.
Altertavlen er en portaltavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i altertavlen i Trefoldighetskirken i Oslo, her visstnok malt av Johan Ludvig Losting uten at bildet er signert. Losting skal også ha malt nattverdsbildet på predellaen (etter Leonardo da Vincis berømte bilde i Santa Maria delle Grazie) samt de tre bildene øverst, som viser korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten.
Døpefonten er åttekantet (eller firkantet med brukne hjørner). Det skal finnes to klokker: en liten klokke støpt i Lübeck i 1734 (og overført fra tømmerkirken) og en større stålklokke støpt av Bochumer Verein i 1869. I 1896 overtok kirken et orgel fra Korskirken i Bergen. Det skal dreie seg om deler av et Claus Jensen-orgel fra 1856 som Niels Pedersen Kvarme bearbeidet eller restaurerte. I 1939 fikk kirken et Jørgensen-orgel, og i dag har kirken et Frobenius-orgel (33 / II + P) fra 1988.
Bevarte gjenstander fra de tidligere kirkene
En altertavle fra tømmerkirken er å finne i Universitetsmuseet i Bergen. Tavlen skal være skåret av Tavle-Niels, alias Niels Nielsen Høyby, tidlig på 1700-tallet. En prekestol fra 1731 sies å befinnes seg i Laurhammer bedehus. Kalk og disk samt oblateske fra tømmerkirken er overført til dagens kirke. En messehagel i Oldsaksamlingen antas å stamme fra tømmerkirken; den sies å være fra 1600-tallet og ha deler fra 1400-tallet. «Norges kirker» omtaler også enkelte andre gamle gjenstander.
Kirkegård og omgivelser
Området umiddelbart rundt kirken er parkmessig behandlet, og kirkegården brer seg rundt dette på tre sider. Sør for kirken står et krigsminnesmerke, og på vestsiden er en minnestein over dem som gikk ned med MK «Blia» i 1941. Den gamle kirkegården på Gåsland er fortsatt omgitt av sitt steingjerde.
Kilder og videre lesning:
- Hans-Emil Lidén: «Bremnes (Gåsland) kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27315-4), s. 51–59 (også arkivside)
- Bømlo kirkelige fellesråd
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 32–33
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland