Bakgrunn, stavkirke
En kirke på det som nå heter Kirkebirkeland (gnr. 50) — eller rettere sagt presten der — er omtalt i et brev fra 1329 («sira Erlingi .a. Birkilande»). Sognet er nevnt i 1348, og det er ført jordskyld for kirken i Bergens kalvskinn i 1350. Dette antas å ha vært en stavkirke, og den betjente et relativt stort sogn. Tuften og steingjerdet rundt kirkegården er fortsatt bevart.
Tømmerkirke
Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke noe før 1642 (som er det første året det er bevart regnskaper fra). Denne kirken ble i 1724 solgt til kirkevergene Arne Olsen Øvre Totland og Lars Olsen Øvre Birkeland og var på flere hender før menigheten overtok den i 1839. Ifølge en befaring i 1686 målte skipet ca. 11,3 m x 8,8 m og vesttårnet ca. 7,5 m x 6,3 m. Vest for tårnet var et tilbygg i samme bredde med en lengde på ca. 3,8 m. Dette kan ha vært et nytt våpenhus i tømmer som er beskrevet i 1642–44. Tårnet forfalt og ble bygget opp på nytt i 1711, skjønt det er mulig at det da er snakk om en takrytter. Kirken hadde vestinngang samt nordinngang i koret. «Norges kirker» har noen flere detaljer om kirken og inventaret.
Fra denne kirken (og den tidligere) er bevart rester av et senmiddelaldersk alterskap som er ombygget til altertavle, i Bergens museum. Det som er bevart, er skapet, en fløydør, to utskårne apostelfigurer og en buefrise. I skapet er anbragt et muligens senere krusifiks samt nevnte apostelfigurer, og tavlen har fått ettermontert vinger med en slags akantusranker. På vingene er et par figurer fra 1600-tallet. I museet er også en døpefont fra 1600-tallet, og i kirken skal det være bevart noe lysstell samt to klokker fra 1600-tallet.
Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1877–78 på Midttun (gnr. 42), noen kilometer lenger nord. Den står tvers over veien fra det som nå er Fana bydelsadministrasjon. Arkitekt for kirken var Giovanni Müller, mens Christian Christiansen Gyldenpris, Ivar Rasmussen Fyllingen og Lars Olsen Hougsdal stod for byggingen, og byggmester Askild Aase var ansvarlig for trekonstruksjoner. Til å begynne med var nemlig øverste del av tårnet av tre. Kirken ble vigslet den 21. november 1878. Kirkerommet ble ombygget i 1915–16 etter planer av Gerhard Fischer (og med faren, Adolph Fischer, som tilsynshavende. Gerhard Fischer stod også bak utvidelse av sakristiene og ombygging av tårnet i 1926–26, med John Sletten som byggmester og Erling Ross som tilsynshavende. 1960–61 ble kirkerommet ombygget under ledelse av Øistein Nestaas, og ved den anledning ble nordre sakristi utvidet og gjort om til kapell.
Birkeland kirke fremstår i dag som en langkirke i mur. Den har vesttårn, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier med mønevinkel rett på lengdeaksen. Men det nordre er altså kapell i dag. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Kirken har ifølge Kirkesøk ca. 300 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst er korgulvet ørlite høyere enn skipets gulv, og podiet går litt utenfor kornisjen (om vi kan kalle den det). Prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra siste ombygging og hviler på et fundament av teglstein. På motsatt side av koråpningen står et flygel.
Altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Anders Askevold i 1897, visstnok en replikk av et tilsvarende bilde som Askevold malte til Leikanger kirke i 1865. De to skråvinduene i koret har glassmalerier av Oluf Wold-Torne. Den åttekantede døpefonten som brukes, er fra 1961, og i tillegg finnes en eldre døpefont i nordre sakristi. To klokker (fra 1637 og 1665) er overført fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra 1937 støpt av O. Olsen & Søn.
Det tok litt tid før kirken fikk orgel. Et Claus Jensen-orgel fra 1885 ble i 1916 solgt til Samnanger kirke og avløst av et Olsen & Jørgensen-orgel. Dette fikk i sin tur avløsning i 1962, da kirken fikk nytt orgel fra Werner Bosch via Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det gamle orgelet ble ved den anledning solgt til Fusa kirke.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg østover fra kirken, og på den står et krigsminnesmerke. Sør for kirken er et hus med mengihetskontor. Kirkegården ved kirken er ikke stor, og ble raskt for liten. Ny gravplass på Øvsttun noen hundre meter mot sørøst ble innviet i 1921. Der står et gravkapell fra 1929 tegnet av bygningssjef Erling Ross. Kapellet har et alterkrusifiks av Ambrosia Tønnesen og et Vestlandske-orgel fra 1976.
Kilder og videre lesning:
- Hans-Emil Lidén: Norges kirker (Hordaland, bind 1; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27581-5), s. 50–62
- Birkeland kirke 100 år (Birkeland menighetsråd, 1978)
- Bergen byleksikon
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 399
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 148–149
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland