Austrheim kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
I løpet av 1900-tallet skjedde en viss oppdeling av kommuner i det nordvestre Hordaland. Således ble Austrheim utskilt fra Lindås i 1910, og i 1947 ble Fedje utskilt fra Austrheim. Kirkestedet har siden middelalderen vært på Austrheim (gnr. 156) på Fosnøya, i bunnen av Austrheimsvågen.

Det antas at middelalderkirken var en stavkirke som ble avløst av en tømmerkirke på første halvdel av 1600-tallet. Middelalderkirken er omtalt (som «Austreimi») i 1329, og «Præster tækr. a auster heimi» er omtalt i Bergens kalvskinn i 1360. For tømmerkirken skal det være bevart regnskaper tilbake til 1659. Kirken ble sterkt skadet av lynnedslag i 1710. Likevel ser det ut til at B.E. Bendixen tok feil da han i Kirkerne i Søndre Bergenhus amt (1904) skrev: «Mellem 1722 og 1829 maa der have været bygget en ny kirke.» Tømmerkirken ble revet i 1865 da dagens kirke stod klar. Det er mulig at de to tidligere kirkene stod rundt 30 meter vest for dagens kirke.

Dagens kirkebygg
Austrheim kirke ble oppført av byggmester Askild Aase og innviet den 2. april 1865. Større restaureringer ble foretatt i 1938, omkring 1979 og i 1989–90. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med et kort kor som er polygonalt avsluttet. På hver side av den delen av koret som er i samme bygningsdel som skipet (under saltaket), er henholdsvis prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord. Ved inngangen i vest (eller vest-nordvest) er et lite bislag. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 355 (ned fra de 450 som er nevnt i kirkeleksikonet fra 1993). Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig og fremstår som sveitseraktig i stil.

Interiør og inventar
Kirkerommet deles i tre av søylerader og forskjeller i takhimling. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Den åttekantede prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret.

Den nygotiske altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane malt av Johan Ludvig Losting. Motivet ble opprinnelig malt av Otto Mengelberg til Grimstad kirke i 1864 og er kopiert til en rekke norske kirker. Dateringen i «Norges kirker» skurrer imidlertid: 1862 er to år før originalen og tre år før kirken stod klar. Teksten under bildet i Austrheim kirke lyder: «Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd.» (Joh 1, 29) En altertavle fra 1600-tallet som er omtalt i en inventarliste fra 1661, er overført fra tømmerkirken. Den ble restaurert i 1960-årene og henger på skipets østvegg til venstre (nord) for koråpningen. Tavlen har et korsfestelsestablå i hovedfeltet og en tekst på predellaen knyttet til nattverdens innstiftelse.

Den firkantede døpefonten i kleberstein er fra middelalderen og har stått i alle tre kirkene. Kirkeklokken (på alder med kirken) ble støpt ved Laxevaags Værk. Et Filtvedt-orgel fra 1890 skal fortsatt stå på galleriet, men være flyttet bakover for å gi plass til benker. Det er avløst av et Vestlandske-orgel som ble innviet i 1973 og noe ombygget av Bruno Christensen i 1992. «Norges kirker» omtaler også en rekke andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens nordvestre hjørne, på østsiden av Hoplandssjøen (fylkesvei 5506). Ellers i kommunen er det en gravlund ved Leirvågsleitet, og det skal ha vært en kolerakirkegård ved kommunesenteret Årås.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden