Bakgrunn
Det ser ut til at Samnangers kirkested har vært på Ådland (gnr. 102 eller 17) siden middelalderen. Det har vært vinglet endel navnemessig mellom Ådland og Samnanger. Mens de fleste oppslagsverker om kirker samt mange kartverk per 2017/2018 kaller denne kirken Samnanger kirke, bruker Kirkesøk og fellesrådet nå Ådland-navnet. Sognet heter imidlertid Samnanger.
Det antas at middelalderkirken (fra sent 1100-tall?) var en stavkirke. Den ble i 1652 avløst av en tømmerkirke, og nåværende kirke er fra 1851. Arkitekt var cand. theol. Andreas Grønning. For byggmester foreligger motstridende opplysninger. Ifølge Riksantikvarens arkiv var det Johannes Øvsthus, mens Nils Lauvskard ifølge «Norges kirker» oppgir at det var E. Leivestad.
Kirkebygg
Ådland kirke er en treskipet langkirke, men fordi sideskipenes kortvegger er skrådd i begge ender, ser den ut nesten som en åttekantkirke. Den har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristier i den østre forlengelsen.
Interiør og inventar
Kirkerommet slik det fremtrer nå, er et resultat av en ominnredning ledet av Ole Landmark i 1951. Som forventet har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er tredelt, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. I noen vinduer i koret er glassmalerier som kan stamme helt fra stavkirkens tid.
Altertavlens ramme ble tegnet av arkitekten og hadde opprinnelig et ovalt bilde av nattverden. Dagens alterbilde viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. Det ble malt av Lars Osa i 1931 i kopi etter Bernhard Plockhorst. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.) Teksten under bildet lyder: «Herre, frels meg» (Matt 14, 30). I nordre sideskip henger dessuten en altertavle fra 1743 med et nattverdsbilde.
Prekestolen står til høyre i korbuen, og det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten av kleberstein ble tegnet av Landmark og er fra 1951. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1983.
Kirkegård og omgivelser
I tillegg til kirkegården rundt kirken finnes en kirkegårdsteig ca. 300 meter lenger sør.
- Norges kirker
- Samnanger kirkelige fellesråd
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 375
- Den norske kirke
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 120–121
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland