Bakgrunn
Det har vært kirke i Rendalen siden middelalderen, men den lå tidligere ved Hornset, noe lenger nord. Muligens lå den ved Bortstu Hornset, som er like ved prestegården. Etterhvert ble det egen kirke i Øvre Rendal (trolig først ved Nordset i Østagrenda snarere enn i Bergset, som i dag), og man bestemte seg for å flytte kirkestedet for det vi nå kaller Ytre Rendal, men ble ikke så lett enige om hvor. Det sies at man kastet materialer i elven og bygget kirke der de fløt i land. Det var ved Otnes ved Lomnessjøen, ca. 70 meter nord for nåværende kirke, og det skjedde i 1670. Denne kirken forfalt etterhvert, og rundt 1745 ble det besluttet å bygge ny kirke. Det kan legges til at Rendalen tidligere var anneks til Åmot, men fikk eget sogn i 1741, idet kirken i Øvre Rendal var hovedkirke og Ytre annekskirke.
Kirkebygg
Ytre Rendal kirke ble innviet i 1751. Det er en laftet korskirke med 240 plasser og to gallerier. Sentraltårnet er ca. 30 meter høyt. Kirken var trolig umalt i begynnelsen og ble rødmalt i 1857. Ved en restauraring i 1878 ble den malt hvit, men fikk tilbake rødfargen i 1930.
Ved 1878-restaureringen gikk det her som ved mange andre kirker på den tiden: Man byttet ut mye av inventaret og malte over annet med dempede farger. Her ble vingene på altertavlen samt utstyr i koret fjernet, fondbildet (en kopi av et Dürer-bilde av Jesus på korset utført av Hanna Lund; henger nå i nordre korsarm) ble overmalt og kirkebenker byttet ut. Ellers fikk kirken orgelgalleri ved samme anledning. I 1930 ble kirken restaurert med Domenico Erdmann som konsulent. Riktignok sies det at man prøvde å gjøre orgelgalleriet større uten samråd med Erdmann, så det er mulig det ikke var enighet om alt. Taket i kirken ble hvitmalt med stiliserte skyer av bygdekunstneren Lars Berger fra Øvre Rendal. Han malte også inventaret ellers ved fargerestaureringen.
Inventar
Altertavle og døpefont er laget av Lars Pinnerud og sies å være hans siste kirkeinventar i Østerdalen. Sentralbildet viser korsfestelsen med Maria og Johannes. Figurene ble gitt til Folkemuseet i 1901, men kom tilbake ved restaureringen i 1930. På kirkeloftet er det funnet fragmenter som kan ha vært altertavlens vinger eller deler av et korskille. Frederik Vs kongemonogram er restaurert og utstilt i kirken. Også døpefonthimlingen ble funnet i flere deler på loftet for så å bli snekret sammen og malt ved restaureringen i 1930. Det ser imidlertid ut til at selve døpefonten er nyere. Pinneruds fonter pleide å ha guttefigurer som bar kummen. Blant gjenstander som er tilbakelevert fra Folkemuseet ellers, er fire evangelistfigurer.
Prekestolen er i utgangspunktet i renessansestil (men noe forenklet?) og sies å være fra 1747. Den må i så fall ha blitt overført fra forrige kirke. Himlingen ble fjernet i 1878, men ble restaurert og satt på plass igjen i 1930. De to kirkeklokkene er fra 1770 og 1781, den eldste støpt av Arnt Hedemark og Thorstein Øyen i Trondheim (eller Throndhjem), den yngste av E. Rønning i Christiania. Orgelet er fra 1972, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble utvidet fra syv til ti stemmer i 1988, da tyve gamle trepiper fra et tidligere orgel ble gjenbrukt.
Kirkegård og omgivelser
Jacob Breda Bull, som vokste opp på prestegården ved Bergset i Øvre Rendal, er begravet i en gravhaug like utenfor porten til kirkegården her, sammen med sin kone. Hun er ikke navngitt på gravminnet. Det er også en byste av Bull som skuer østover mot gravhaugen. Dessuten finnes et par krigsminnesmerker: ett fra den annen verdenskrig, et annet fra kriger på 1800-tallet. Et servicebygg kom til i 1993–94.
Kilder og videre lesning:
- Ajas og Anne Kjær: Ytre Rendal kirke 250 år (Eget forlag, 2001)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 613
- Kirkesøk
- Opplev Rendalen: Ytre Rendal kirke
- Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet/Mittet: Oslo, 1950), annet bind, annet halvbind (= bind 3), s. 207–234 (om Lars Pinnerud)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hedmark