Bakgrunn
Dagens kirke er den tredje i Vingelen. Den første stod på Persjordet, der det i dag er en gård, og skal ha vært en enskipet stavkirke. Den ble antageligvis revet like etter at kirke nummer to, Trefoldighetskirken, ble fullført i 1653. Denne var en langkirke med takrytter med et høyt og slankt spir med løkkuppel, og den stod på det som nå er kjent som den gamle kirkegården. Den ble revet i 1882, etter at dagens kirke stod klar.
Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet langkirke med 230 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var Hans Johnsen. Det sies at sistnevnte ikke fulgte arkitektens planer til punkt og prikke. Kirken ble bygget svært raskt og ble innviet den 17. november 1880 (et år vi finner igjen på spirets vindfløy). Stilen kan vel sies å være nygotisk mot sveitserstil. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst. Ved inngangen er det tårn (med våpenhus i tårnfoten) omgitt av trappehus, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken har utvendig panel. Taket er tekket med skifer, unntatt tårnet, som er spontekket.
Interiør og inventar
Innvendig er koret bordkledt, mens skipet har bare (men malte) tømmerstokker. Man får inntrykk av at utsmykningen var sparsommelig i begynnelsen, i pakt med tidsånden. I 1926 ble kirken dekorert innvendig av Ragnvald Einbu. Han malte det meste av koret (unntatt selve altertavlen), prekestol med oppgang, veggen mellom skipet og koret, orgelgalleriets brystning, deler av taket samt listverket i skipet. Det dreier seg om både figurative bilder og ren fargedekor. Det ville gå for langt å beskrive alt her, men vi kan nevne at prekestolens speilfelt har bilder av de fire evangelistene med deres attributter. Har jeg forstått rett, skal dette være kopiert etter gamlekirkens prekestol. På oppgangen ser vi 1) Jona(s) som går i land, 2) Samson som river i stykker løven, 3) speidere som vender tilbake med en drueklase og 4) Elias’ himmelfart — etter motiver i en gammel billedbibel.
Over korbuen ser vi Jesus i Getsemane mens disiplene sover. På venstresiden ser vi Kain som ofrer, og over det Emmausvandrerne. På høyresiden er motivene Abels offer og Jesus i samtale med Marta og Maria. Trefoldighetskirken, stedets forrige kirke, er ellers blant motivene i Einbus dekorasjoner, og det henger en modell av den på veggen i kirken.
Den første altertavlen (som sies å befinne seg bak den nye) hadde et delvis forgylt kors mot svart bakgrunn. Ny altertavle ble malt av Olga Gundersen og innviet 2. januar 1921. Bildet er en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo.
Døpefonten ser ut til å være en dreid font fra 1807 (formodentlig malt av Einbu). Til den hører et dåpsfat fra 1880 samt en dåpskanne, begge av messing. Kirken har et snertingdalorgel fra 1964 på galleriet innenfor inngangen, og de to kirkeklokkene er begge nederlandske, støpt av Nicolaus Derrick i 1752 (Vesleklokka) og 1756 (Storklokka). Blant andre ting som kan nevnes, er et vakkert låsbeslag fra 1928.
Kirkegård og omgivelser
Tidligere ble endel inventar fra gamlekirken oppbevart inne i dagens kirke, deriblant flere gjenstander fra middelalderen. Dette er imidlertid overført til Vingelen kirke- og skolemuseum, som er like ved siden av kirken.
I kirkens tidlige tid fortsatte man å bruke den gamle kirkegården, og først i 1902 ble den nye kirkegården innviet etter å ha blitt opparbeidet i tre etapper. Den er siden blitt utvidet et par ganger, og den er omgitt av en kantmur. Ved parkeringsplassen står en kirkestue som også inneholder bårerom.
Kilder og videre lesning:
- Kirsti Jordet: Vingelen kirke 1880–1980 (Vingelen menighetsråd, 1980)
- Tolga kirkelige fellesråd om Vingelen kirke
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 616
- Kirkesøk