Bakgrunn
Når fikk Vallset sin første kirke? Det synes uklart. Ifølge Oluf Rygh er Vallarsetr eller Vallasetr trolig et eldre navn på Tomter, gården der Vallset kirke står. Navnet Tomte om opphavsgården skal være nevnt første gang i 1520. Hos Jens Nilssøn heter det først: «Rommedal hoffuit kircke, med sine annexer, oc giøris ingen tieniste vdi Vallesetter oc Hoffs [Hov, nær Tangen] kiercke.» Likevel heter det i visitasskildringen fra 1594: «Till Rommedall er en annex kallis Vallesetter ligger i sud oust 1 miill fra hoffuitkircken der giøris tienniste .3. gange om aarit.» Det har altså eksistert en kirke i Vallset på 1500-tallet, kanskje fra etter reformasjonen. Denne kirken er så omtalt flere ganger før den ble revet for å gi plass for dagens kirke.
Vallset kirke er ved fylkesvei 24, litt nord for tettstedet Gata i Stange kommune. Den står på motsatt side av Tomtvegen (fylkesvei 220) i forhold til Tomter gård, og den het Tomter kirke helt til 1924. Opprinnelig var den altså anneks til Romedal. Kirken skal være tegnet av «Capitaine Frisak» (muligens denne, som ser ut til å være den samme som denne) og ble oppført av Thomas Aasen og Ole Bækken, og innviet den 25. september 1850.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet korskirke med vesttårn og 350 sitteplasser. Den fikk utvendig bordkledning og høyere spir i 1874. Jubileumsboken (som ikke er helt klar på dette området) kan tolkes slik at det ble gjort om på inventaret rundt 1898. Bilder fra tiden etter det (f.eks. her) viser kirken med innvendig panel og en tredelt korbue som ikke er der i dag. Fargemessig virker kirken helt nøytral, og den avbildede prekestolen passer inn i dette mønsteret. Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i kopi etter alterbildet i Gjøvik kirke (som ble malt av Asta Nørregaard i 1883). Senere ble kirken restaurert omkring hundreårsjubileet i 1950, og ble i den forbindelse gjeninnviet av biskop Kristian Schjelderup. Ved denne restuaureringen ble tømmerveggene avdekket igjen, og kirken fikk tilbake gammelt inventar som hadde vært gjemt på loftet. Kirken ble også pusset opp til 150-årsjubileet i 2000.
Interiør og inventar
Innvendig er det kor i østre korsarm, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Det står uklart for undertegnede hva slags inventar som var brukt i kirken i begynnelsen, men alterbildet som er avbildet rundt 1900, kan ikke ha vært i bruk i begynnelsen, for eksempel. La oss se på det som er i bruk nå.
Altertavlen og prekestolen fra gamlekirken kom altså på plass igjen drøyt hundre år etter at kirken var ny. Altertavlen antas å være skåret av Johannes Skraastad. Den er omtalt i en besiktigelse fra 1686 og dateres derfor ofte til det året, i likhet med en rekke andre Skraastad-tavler, men kan være litt eldre. Tavlen ble staffert i 1721 og bærer givernes navn. Prekestolen forbindes også ofte med Skraastad, men Hans-Jacob Dahl argumenterer i sin Skraastad-bok for at den er skåret av en annen treskjærer med utgangspunkt i prekstolen i Romedal kirke. Dette synspunktet bygger blant annet på en ikonografisk feil der Lukas er fremstilt som skjeggløs, mens det normalt er Johannes som fremstilles slik. Døpefonten ble laget av håndverkslærer Wangensteen i 1957.
Orgelet er fra 1959 og kommer fra J.H. Jørgensen. Kirkeklokkene ble støpt hos Hans Skjerstad i Elverum da kirken var ny. Den største klokken fra gamlekirken er støpt inn i den minste nyklokken. Klokkene ringes fortsatt for hånd, ifølge jubileumsboken.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg et stykke østover. Gamlekirken lå sør for den nåværende kirken. Vest for kirken er et gravkapell.
Kilder og videre lesning:
- Vallset kirke 150 år 1850–2000 (Vallset menighetsråd, 2000; ISBN 82-995680-0-5)
- Wikipedia
- Stange kommune
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 641
- Kirkesøk
- Hans-Jacob Dahl: Kun et simpelt bondearbeide. En studie av altertavlene til Johannes Skråstad (Oplandske Bokforlag, 2015), s. 168–175
- Visitasprotokoller 2013, s. 139ff.
- Stein Johannes Kolnes: Norsk orgelregister 1328–1992 (Organum, 1993), s. 213